Leder for polsk høyesterett til Rettssikkerhetskonferansen
Polen handlet i strid med EU-retten da landet senket pensjonsalderen for høyesterettsdommere, fastslo EU-domstolen denne uken. Til høsten kommer justitiarius i Polens høyesterett til Rettssikkerhetskonferansen.
Malgorzata Gersdorf, justitiarius i Polens høyesterett, kommer til Rettssikkerhetskonferansen i oktober, melder Juristforbundet, som er arrangør av konferansen.
«Hun vil foredra om polske myndigheters angrep på domstolenes uavhengighet i landet. Gersdorf har valgt å stå i spissen for forsvaret av rettsstaten i Polen og uavhengighet for dommerne. Myndighetene har forsøkt å presse henne ut av embetet, men har ikke lykkes – så langt», skriver Juristforbundet.
Denne uken avgjorde EU-domstolen at Polen handlet i strid med EU-retten da landet senket pensjonsalderen for høyesterettsdommere.
EU-domstolen fastslår at senkningen ikke kan begrunnes i et legitimt formål og derfor strider mot prinsippet om at dommerne er uavsettelige, noe som er en sentral del av prinsippet om dommeres uavhengighet.
Presidenten som godkjenner
Den polske loven senker pensjonsalderen fra 70 til 65 år. Det gjelder også for dommere som var fylt 65 år da loven trådte i kraft i fjor.
Dommerne det gjelder, som for eksempel justitiarius Malgorzata Gersdorf, kan søke om en forlengelse av embetene, men det er landets president som eventuelt skal godkjenne det.
Også dette strider ifølge EU-domstolen mot sentrale prinsipper om maktens tredeling og dermed også EU-retten. Det var ikke snakk om en vurdering av objektive kriterier, men kun presidentens skjønn.
Polens motargument har vært at man ville harmonisere høyesterettsdommeres pensjonsalder med landets øvrige pensjonsalder. Men motstandere av Polens regjeringsparti, Lov og rettferdighetspartiet, mener det er et forsøk på å fjerne kritiske røster fra høyesterett.
Dersom Polen ikke etterkommer dommen og krav om å endre loven, kan EU-kommisjonen anlegge sak om traktatbrudd og eventuelt true med økonomiske sanksjoner.
Rettssikkerhetskonferansen arrangeres av Juristforbundet i Gamle Logen i Oslo onsdag 16. oktober.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.