Lagmannsretten: Blir trolig få nektelser av skyldanker
Landets største ankedomstol, Borgarting lagmannsrett, mener det sjeldent vil være aktuelt å nekte en skyldanke fra domfelte i saker med strafferamme over seks år.
Juristen ba Borgarting lagmannsrett kommentere hvordan domstolen vil følge opp vedtaket i Stortinget 4. juni, hvor straffeprosesslovens § 321 ble opphevet.
Vedtaket innebærer en avskaffelse av domfeltes ubetingede rett til ordinær ankebehandling av straffesaker i de såkalte seksårssakene.
Etter to-instansordningen, som ble innført i 1995, fikk tiltalte og domfelte i saker med mer enn seks års strafferamme en automatisk rett til å få skyldspørsmålet prøvd to ganger. Som en følge av det nye vedtaket vil selv personer som i tingretten er dømt for drap, kunne bli nektet ankebehandling i lagmannsretten.
Ikke plikt til å nekte
Lederen av Borgarting lagmannsrett, førstelagmann Marianne Vollan i Borgarting, mener det er liten grunn til å tro at skyldanker i slike saker i særlig grad vil bli nektet fremmet av lagmannsretten.
Lagmannsretten var en av høringsinstansene som uttalte seg etter at regjeringen første gang fremsatte sitt forslag, 15. mars i år.
– Borgarting lagmannsrett sluttet seg under høringen til forslaget om at anke skal kunne nektes fremmet til behandling dersom anken klart ikke kan føre frem også om den gjelder et forhold med strafferamme over seks år. Dagens ordning, med automatisk ankerett i seksårssaker, kan gi lite rimelige utslag sammenlignet med andre straffesaker som er gjenstand for siling, men der det er utmålt langvarig straff.
– De strenge vilkårene for å nekte anke sammenholdt med kravene om enstemmighet og begrunnelsen, innebærer at rettssikkerheten ivaretas uten automatisk ankerett. Det er naturlig at det stilles strenge krav til begrunnelse for ankenektelse i saker med strafferamme over seks år, sier Vollan til Juristen.
På spørsmål fra Juristen om ekstra ressurser og store endringer i lagmannsrettens silingssystem må til for å følge opp konsekvensene av Stortingets vedtak, svarer Vollan:
– Lagmannsretten antar at det i praksis relativt sjeldent vil være aktuelt å nekte en skyldanke fra domfelte i saker med strafferamme over seks år, i alle fall hvis forholdet er ansett så alvorlig at det er påstått og idømt en langvarig fengselsstraff. Selv om vilkårene for å nekte anken fremmet er oppfylt, har lagmannsretten ikke plikt til å nekte, jf. uttrykket «kan» i lovforslaget.
Straffutmåling mer aktuelt å nekte
Lagmannsrettens leder mener derimot at det er mer sannsynlig at flere domfelte i saker med mer enn seks års strafferamme, kan komme til å oppleve å få sine straffutmålingsanker nektet fremmet.
– Seksårssaker som kan bli aktuelt å nekte fremmet, vil trolig være anke over straffutmålingen, der tingrettens utmåling utvilsomt ikke er for streng ut fra gjeldende praksis.
– I saker om alvorlig narkotikalovbrudd, samt volds- og seksuallovbrudd, foreligger omfattende praksis fra Høyesterett, og det er både i lovforarbeider og fra Høyesterett gitt uttalelser om normalstraffenivå for en rekke typetilfeller. På denne bakgrunnen vil forslaget om adgang til ankenekt kunne gi en reell effektiviseringsgevinst, sier Vollan, som peker på at besparelsene på behandling av færre straffutmålingsanker trolig vil frigi kapasitet til bruk på ankesiling.
– Vi legger dermed ikke til grunn at vi trenger flere ressurser etter at lovendringen trer i kraft, men at det blir en intern «forskyvning» i oppgaveløsningen ved at det vil være behov for å legge mer ressurser i silingsprosessen, mens det på den annen side vil bli en besparelse ved noe færre gjennomførte ankeforhandlinger.
– Det er for tidlig å angi hvordan denne forskyvningen av arbeidsoppgaver vil slå ut, det må tiden vise, sier Vollan.
Kritikk fra forsvarerhold
Stortingets vedtak har møtt sterk kritikk fra forsvarerhold.
– Det er i strid med norske rettsstatsprinsipper at store straffesaker nå skal avgjøres ved at en dommer i lagmannsretten siler bort tiltaltes anke, kun på bakgrunn av politiets saksdokumenter, og helt uten anvendelse av grunnprinsippene bevisumiddelbarhet, muntlighet og kontradiksjon, uttalte leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen, Marius Dietrichson til Advokatbladet etter vedtaket.
Ifølge Advokatbladet stemte Ap, Sp, SV og Rødt imot regjeringens forslag, mens de fire regjeringspartiene stemte for.
I vedtaket heter det at anker i de alvorligste straffesakene vil kunne nektes fremmet til ankeforhandling når det er klart at de ikke vil føre frem.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.