Flere saker kan bli behandlet etter reglene om småkravprosess
Regjeringen foreslår å heve verdigrensene i tvisteloven.
Regjeringen foreslår endringer i tvistelovens regler som fastsetter verdigrensene for obligatorisk forliksrådsbehandling, behandling etter reglene om småkravprosess og anke over dom i saker om formuesverdier.
Grensen på 125 000 kroner har stått uendret siden tvisteloven ble vedtatt.
Regjeringen foreslår å heve verdigrensen for behandling etter reglene om småkravprosess til 250 000 kroner.
Flere saker kan dermed bli behandlet etter reglene om småkravprosess.
«Forslaget har til formål å sikre at saksbehandlingen og kostnadene, både for partene og for samfunnet, står i et rimelig forhold til sakens betydning og tvistesummen.
At flere saker kan behandles på en forenklet måte og med sakskostnader som står i et rimelig forhold til sakens betydning, bidrar til å sikre en reell tilgang til domstolene», heter det i proposisjonen.
Forliksrådsbehandling
Verdigrensen for obligatorisk forliksrådsbehandling foreslås hevet til 200 000 kroner.
«Utover en oppjustering ut fra økningen i pengeverdien har forslaget til formål at det i noen flere saker legges til rette for et meklings- og tvisteløsningstilbud som er billigere både for partene og for samfunnet, og som utgjør et tilbud til parter med begrenset økonomi.
Forslaget vil også bidra til en avlastning for tingrettene. Det foreslås en tilsvarende heving av verdigrensen for forliksrådets domskompetanse», heter det i proposisjonen.
Ankesum
Det foreslås at ankesummen i saker om formuesverdier heves til 250 000 kroner.
Forslaget begrunnes særlig med hensynet til proporsjonalitet mellom kostnadene ved sakens behandling og ankegjenstandens verdi.
– Svakhetene ved forliksrådsbehandling
I høringsrunden har det kommet frem ulike syn på hvor beløpsgrensene bør ligge.
Når det gjelder verdigrensen for obligatorisk forliksrådsbehandling har det blant annet vært innvendinger som bygger på hensynet til partenes rettssikkerhet. Det vises blant annet til den enkle saksbehandlingen, forliksrådenes manglende fagkyndighet og det høye antallet fraværsdommer avsagt av forliksrådene.
Advokatforeningen sier i høringsrunden:
«Selv om en tilsvarende justering som foreslåes mht. småkravsprosess kan synes nærliggende, er svakhetene ved forliksrådsbehandlingen, særlig dens dømmende virksomhet, slik at det for alle saker som ikke er bagatellartede eller kan påregnes avgjort ved fraværsdom, anser Advokatforeningen at forliksrådets kompetanse ikke bør utvides, selv ikke ved beløpsmessig justering i samsvar med pengeverdien.»
Agder lagmannsrett viser til at deres inntrykk av behandlingen av enkeltsaker i forliksrådene ikke er positivt, og uttaler:
«Det er eksempler på at behandlingen er overfladisk, undertiden bent frem slurvete, og hvor avgjørelsene lider av klare feil.»
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.