Etterlengtede opptak i flere domstoler
Opptak av parter og vitners forklaringer brer seg nå sakte utover domstols-Norge. I august måned skal opptak av rettsforhandlingene være i bruk i fire domstoler.
Blant landene vi oftest sammenligner oss med, er Norge det eneste landet uten noen sikker dokumentasjon av forklaringene fra sivile- eller straffesaker. Men ting er nå på gang.
De siste årene har Domstoladministrasjonen kjørt et utprøvingsprosjekt i Tromsø Tinghus. Hensikten er å finne ut hva som kreves av utstyr og regelverksendringer for å sikre opptak på en smidig måte.
Nå utvides prosjektet til ytterligere en tingrett og en lagmannsrett, skriver Domstoladministrasjonen (DA) på domstol.no
Prøveprosjekt
Utprøvingsprosjekt for opptak i retten pågår i Nord-Troms tingrett og Hålogaland lagmannsrett. I perioden mai 2016– oktober 2017 gjorde DA en gjennomgang for å kartlegge og prøve ut konkrete løsninger for opptak i retten.
Formålet var ikke å komme med anbefalinger på konkret utstyr, men beskrive funksjonelle og tekniske løsninger. Intensjonen har vært å skaffe seg best mulig kunnskap for å kunne igangsette en prosess for å anskaffe utstyr i en løsning som kan innføres over hele landet, skriver DA.
Skal gi godt beslutningsgrunnlag
– Utprøvingen skal gi et godt beslutningsgrunnlag for de tekniske, rettslige og økonomiske sidene ved å innføre opptak i retten for alle domstoler. Da kan vi gjøre dette på en rask og kostnadseffektiv måte når finansieringen er på plass, sier IT-direktør Olav Aasen i Domstoladministrasjonen.
Det er lagt vekt på at håndteringen av utstyret skal være enklest mulig, slik at rettsmøtet skal kunne gjennomføres uten ekstra teknisk bistand.
Et sentralt punkt blir å se på arbeidsflyten mellom tingretten og lagmannsretten ved ankebehandling. Videre er gjenbruk av opptakene som er gjort i tingretten, ved lagmannsrettens behandling av ankesaken, et viktig tema i prosjektet.
Det har i lang tid vært antatt at innføring av opptak fra rettsforhandlingene vil kunne være med på å spare betydelig tid i denne prosessen og sikre en bedre kvalitet i rettsvesenet. Det forventes å resultere i betydelig bedre rettsikkerhet for alle parter. Styrking av rettsikkerheten er da også hovedargumentasjonen for å innføre opptak av lyd og/eller bilde i norske rettsaler, skriver DA.
Opptak av vitneforklaringer kan også bety at vitner ikke må møte opp på ny, i forbindelse med en ankesak.
Det nåværende prosjektet er del to i prosessen av opptak i retten, og hadde sin oppstart i mars 2018.Det viktigste arbeidet som da ble gjort var valg og installasjon av utstyr i tre saler for Nord-Troms tingrett og to saler for lagmannsretten. Tingretten hadde i den tidlige fasen av prosjektet, gjennomført opptak med ulikt utstyr fra forskjellige leverandører. Fra sommeren 2018 ble opptakene gjort med valgt løsning.
– Erfaringene positive
En løsning som innebærer et lydanlegg med høy kvalitet, samt videoutstyr som tilfredsstiller kravene til kvalitet, skriver DA, som samtidig peker på at det i prosjektet har pågått et arbeid for å få nødvendig regelverk på plass for utprøvingsdomstolene. Dette for å kunne innføre opptak i alle sakstyper og gjenbruk av opptakene i lagmannsretten.
Nødvendige endringer i regelverket som gjorde prosjektet i stand til opptak i alle sakstyper og gjenbruk ble gjort gjeldende fra 1.oktober 2018. Den sene ikrafttredelsen har gjort at antall saker med gjenbruk i lagmannsretten så langt har vært beskjeden.
For flere av de sakene som har blitt anket etter 1.oktober, har man opptak av parts- og vitneforklaringer fra tingrettens behandling, heter det i pressemeldingen fra DA, om har en foreløpig konklusjon:
Erfaringene med gjenbruk er så langt positive, men en ønsker å få et større antall saker gjennomført i lagmannsretten, med opptak fra tingretten.
Utvidelse av prosjektet
– For å få et større erfaringsgrunnlag med hensyn til gjenbruk av opptak i lagmannsretten ønsket DA å utvide prosjektet med ytterligere en ting- og lagmannsrett. Dette vil gi oss et bedre grunnlag for utarbeidelse av veiledere for rettsprosessen i ting- og lagmannsrett, med god kvalitet, sier Almås.
DA besluttet en slik utvidelse i mars i år, og stilte nødvendige midler disponible. Jæren tingrett og Gulating lagmannsrett ble forespurt om å delta i prosjektet.
Utstyr for opptak blir installert i fire rettssaler ved Jæren tingrett i juli 2019, slik at rettsforhandlinger med opptak vil være mulig etter rettsferien.
I august vil to av Gulating lagmannsrett sine saler i Stavanger være oppgradert til å kunne gjenbruke opptak fra Jæren tingrett i sine ankeforhandlinger.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.