Bygdejuristene: Flyttet hjem til røttene
Alina Drazkowski visste hele tiden at hun skulle hjem igjen til bygda Kirkenær i Grue.
Sjansen er stor for at det er samojedhundene Kelly og Michelle som ønsker deg velkommen i døra hos Advokatfirmaet Glomdal Juridiske i den lille bygda Kirkenær med i underkant av 1300 innbyggere.
- Jeg har alltid visst at jeg skulle tilbake hit, sier advokat Alina Drazkowski, som raskt dukker opp rett bak de pelskledde.
Fem minutter fra barndomshjemmet og fem minutter unna sitt eget hus har hun startet advokatfirma i samme bygg hvor hun og ektemannen var med på å etablere bilverksted for halvannet år siden.
- Jeg er glad i hjembygda, og er hjemmekjær. Her føler vi at vi har nærhet til alt: familie, kort vei til Sverige og så er faktisk ikke Oslo mer enn to timer unna. Vi ønsket oss stor hage og dette livet, og har aldri angret, sier hun.
«Landhandleri»
Drazkowski flyttet til Bergen for å studere. Men et halvt år ut i studiet møtte hun mannen som senere skulle bli ektemannen hennes, og drømmen om å komme tilbake til Kirkenær begynte å spire og gro. Også mannen er oppvokst i bygda.
Det ble mye pendling fra Bergen og senere Oslo gjennom studiet, og da Drazkowski i 2011 var ferdig utdannet måtte hun innse at ventetiden ikke var helt over: det var ikke akkurat flust av aktuelle jobber i bygda.
- Jeg jobbet en stund i trygderetten i Oslo før ferden etter hvert gikk videre til et advokatfirma på Elverum. Det var fortsatt et stykke hjemmefra, men etter hvert fikk jeg mulighet til å ha delvis kontor på Flisa, forteller hun.
Det lille lokalkontoret ga den unge juristen mulighet til å bygge nettverk, og det hun beskriver som en «blanding av tilfeldigheter og eventyrlyst» gjorde at hun og mannen kjøpte den gamle trelastskolen som senere skulle bli advokatkontor.
Advokatens spesialkunnskap ligger i barnefordeling og barnevern, men hun forteller at hun trives med å gjøre det meste.
- Det blir litt landhandleri – du må servere etterspørselen og gjøre litt av hvert.
Motorsport
Sammen med ektemannen er Drazkowski aktiv i motorsportmiljøet – han som sjåfør og hun som kartleser.
På gårdsplassen utenfor huset står parets nyinnkjøpte enorme semitrailer med plass til bilen og med ti sengeplasser.
- En av motivasjonene til å starte for meg selv var å kunne få mer tid på sommeren til motorsport. Motorsport, hundene og trening. Det er nok å finne på her på bygda også, smiler hun.
Janteloven og «bygdedyret»
Selv med et stort nettverk, familie og flere barndomsvenninner som har flyttet hjem etter sine utdanningsløp var Drazkowski likevel spent på å komme tilbake som «advokaten».
- Janteloven og bygdedyret er jo der, så jeg kjente litt på det. Mitt inntrykk er imidlertid at dette er i ferd med å snu litt: det er ikke like stor skepsis, og det er større fokus på gründervirksomhet, sier hun.
Noen utfordringer er det likevel med å drive advokatvirksomhet i hjembygda, og Drakowski forteller at det kan være vanskeligere å holde et klart skille mellom jobb og privatliv.
- Det er viktig å fremstå ryddig i lokalsamfunnet når du skal drive business. Det hender jeg må si nei til saker, men slik vil det alltid være på små steder.
Den lille bygda har i underkant av 1300 innbyggere, mens det bor rundt 5000 i hele Grue kommune. Drakowski mener «bygdefolk» er vant med avstander, og målet er å trekke klienter fra nabokommunene også. Drømmen er også å kunne ansette flere etter hvert.
God hjelp i kommunen
Drakowski forstod etter noen år i Elverum at hvis drømmen om advokatjobb i hjembygda skulle realiseres måtte hun starte for seg selv.
- Det hadde vært behagelig å være ansatt, så det var en stor baug. Mitt tips til deg som skal starte opp i en liten bygd er å ta kontakt med kommunen. Fordelen med små kommuner er at de ofte vil ha folk som deg inn, og det er mer fokus på gründervirksomhet, sier hun.
I tillegg er det viktig å ha litt is i magen og ikke glemme at ting svinger. Det vil alltid være tider med mindre å gjøre, og det er mest sårbart i starten.
- Hvis du skal begynne for deg selv på bygda må du vite at du trives i eget selskap. Du bør også kunne alliere deg med kollegaer og et fagmiljø du kan henvende deg til, tipser advokaten.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.