Unio: - Departementet svikter når de hopper bukk over ekspertutvalgets forslag om varslingsombud
Høring om forslag til endringer i arbeidsmijøloven.
Tirsdag var det høring i Stortinget om forslaget til endringer i arbeidsmiljøloven. 15 organisasjoner uttalte seg og kom med innspill til arbeids- og sosialkomiteen.
Kjetil Rekdal i Unio uttalte at organisasjonen mener departementet svikter når de «hopper bukk over» ekspertutvalgets forslag om å opprette et eget uavhengig varslingsorgan.
- Det er tøft og det er ensomt å være varsler. De savner et sted å gå til og de savner et sted å få hjelp. et varslingsombud vil nettopp kunne bistå varslere i en tøff situasjon. Det kan motivere til å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, det kan være konfliktdempende, og det kan bidra til å løse saker på et lavest mulig nivå, sa han.
Rekdal mener et varslingsombud vil kunne bidra til å sortere og videreformidle varsler til de ulike tilsynsmyndighetene som da innenfor sine respektive områder kan bidra til å avdekke kritikkverdige forhold.
- Varslingsombudet kan veilede, det kan gi råd og støtte til enkeltpersoner men også til virksomheter. Varslingsombud kan bidra til å unngå eskalering og unødig ressursbruk, sa Rekdal under høringen.
Unio mener Arbeidstilsynets tilsynsrolle vil være i konflikt med å støtte enkeltpersoner i varslingssaker.
Styrking av Arbeidstilsynet
Kari Sollien, leder for Akademikerne, uttalte at de ser mange eksempler på at varslervernet er for dårlig, og mener det er viktig at det styrkes.
- Vi er opptatt av at sakene må løses på lavest mulig nivå, men vi ser og er enige i at det finnes varslingssaker som ikke kan løses lokalt, og at det er behov for en sterk ekstern autonom instans som kan brukes i disse sakene, sa hun.
Akademikerne har imidlertid landet på at de mener dette løses best ved å styrke og utvide Arbeistilsynets oppgaver og ikke ved å opprette en ny instans som et eget varslingsombud.
- Når det er sagt, så vil jeg understreke at vi mener det er behov for en solid styrking, både i kapasitet, arbeidslivskunnskap og styrke til å stå støtt i vanskelige saker. Arbeidstilsynet fyller ikke den rollen i dag, etter vår erfaring.
- Ombud gir større distanse
Også mange av de andre organisasjonene støtter forslaget om å heller styrke og utvide Arbeidstilsynets oppgaver fremfor å opprette et ombud.
- Når det gjelder varslingsombud, så fremgår det i lovproposisjonen at arbeidstilsynet i 2016 ble styrket til innsats for varslervernet. Og på bakgrunn av dette ser vi det som en god løsning at Arbeidstilsynet, og ikke et eget ombud, ivaretar behovet for imformasjon og veiledning om regelverket, uttalte Silje Stadheim Almestrand, advokat i NHO.
Gudrun Grindaker i Norsk rådmannsforum uttalte at det er et lederansvar å ta tak i saker på lavest mulig nivå, og så raskt som mulig.
- Å løfte saken til et ombud vil innebære større distanse, muligheten til at man fraskriver seg ansvaret og fare for at eventuelle konflikter og arbeidsmiljøproblemer ikke tas tak i, sa hun.
Også KS støtter forslaget om å ikke opprette er varslingsombud.
Ombud og tvistenemd
Advokat Ina Lindahl Nyrud i Norsk journalistlag ønsket å sette fokus på den eksterne varslingen til mediene.
- Varslervernet er ikke bare en rettighet for den enkelte ansatte, men også et virkemiddel for at samfunnet skal bli kjent med vesentlige informasjon. Reglene om vern av varslere innebærer således forsterket beskyttelse av den som sier fra målt opp mot de generelle prinsippene om ytringsfrihet, sa hun.
I det skriftlige materialet journalistlaget overleverte til komiteen foreslår de i likhet med Unio at det etableres et nasjonalt og uavhengig varslerombud som både kan «informere, veilede og gi råd – samt håndheve varslingsreglene og gjennomføre uavhengige undersøkelser av varslingssaker».
Det foreslås også at det etableres en egen tvistenemnd, som kan være et lavterskeltilbud for tvisteløsning av varslingssaker om gjengjeldelse.
«Tolkningen av varslerbestemmelsene må ikke helt og holdent overlates til en ressurskrevende behandling for domstolen».
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.