Politijuristene reagerer på kravet til utdanning når det søkes ny politimester i Oslo
Stillingen som politimester i Oslo er nå lyst ut. Politijuristene reagerer på utlysningsteksten. – Lovens hovedregel ble unntaket ved kunngjøring av stillingen, sier de.
Oslo politimester Hans Sverre Sjøvold er utnevnt til PST-sjef og stillingen som politimester i hovedstaden er nå lyst ut.
Søknadsfristen er 2. juni, til embetet som er et åremål for en periode på seks år.
I utlysningsteksten søker man etter en strategisk og handlekraftig leder til stillingen - og blant arbeidsoppgaver vises det til at politimesteren er leder av påtalemyndigheten i politiet, underlagt Den høyere påtalemyndighet og med totalansvar for politiets straffesaksbehandling.
Det er likevel ikke et absolutt krav om master eller master i rettsvitenskap i stillingsannonsen for ny politimester.
«Det kreves høyere utdanning, fortrinnsvis på masternivå» heter det under temaet kvalifikasjoner.
Og videre at «det er ønskelig med juridisk embetseksamen/master i rettsvitenskap»
– Kompetansekravet reduseres
Politijuristene reagerer på teksten i utlysningen.
– I dag ble det kjent at stillingen som politimester i Oslo kunngjøres uten å stille krav om høyere utdanning på masternivå eller særskilt krav om master i rettsvitenskap/cand.jur slik det bør være etter straffeprosessloven § 55 nr. 3.
– Politijuristene er overrasket over at kompetansekravet i utlysningen reduseres, sier Politijuristene i en kommentar.
De viser til at politimesteren er den øverste lederen for politidistriktets lokale påtalemyndighet og legalitetskontrollør av politiets maktutøvelse.
– Uten juridisk utdanning vil ikke politimesteren ha den nødvendige kunnskap og kompetanse til å utøve denne myndighetsutøvelsen over sitt eget politikorps, uttaler Politijuristene til Juristen.
Og videre:
– Politimesteren har også ansvaret for den juridiske vurderingen i de mest inngripende og kompliserte etterforskningsmetodene politiet kan utøve mot borgerne. Av hensynet til den enkelte borgers rettssikkerhet har det tradisjonelt vært nærmest utenkelig at andre enn jurister kan og bør besitte stillingen som politimester.
– Snevert unntak
Politijuristene viser til at det i straffeprosesslovens § 55 første ledd nr. 3 er angitt at tjenestepersoner som hører til påtalemyndigheten i politiet skal ha juridisk utdannelse (juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap).
– Kongen kan imidlertid gjøre unntak fra utdanningskravet i enkelttilfeller, jf. straffeprosessloven § 55 annet ledd. Det er med bakgrunn i loven et veldig snevert unntak. Politijuristene er svært skuffet over at Politidirektoratet ikke velger å følge lovens hovedregel ved kunngjøring av stilling som politimester i Oslo, sier Politijuristenes leder Are Skjold-Frykholm.
Skilledebatten
Han sier det vil sette ytterligere fart i debatten om å skille politi og påtalemyndighet.
– At politidirektoratet nå går inn for at lokal påtalemyndighet kan ledes av en person uten juridisk kompetanse, vil i økende grad føre til at Politijuristene ut i fra et rettssikkerhetsperspektiv ønsker å skilles ut fra politiet og heller samles i en nasjonal påtalemyndighet underliggende Riksadvokatembetet både faglig og organisatorisk.
– Denne kursendringen fra politidirektoratets side krever en større gjennomgang av påtalemyndighetens integrering og plassering. Det er på tide med en offentlig utredning omkring fordeler og ulemper ved å skille politi og påtalemyndighet, sier han.
POD svarer:
Politidirektør Benedicte Bjørnland sier i en kommentar til Juristen:
– Vi er opptatt av å få fram flest mulig kandidater som kan vise til gode resultater. Vi ønsker et bredt rekrutteringsgrunnlag, og vil ikke at noen skal være ekskludert allerede ved startstreken.
– Det kan gjøres unntak fra utdanningskravet i enkelttilfeller, jf. straffeprosessloven § 55 annet ledd. I tilfeller hvor politimester eller visepolitimester ikke har master i rettsvitenskap, gir Riksadvokaten et kurs som gir den nødvendige påtalekompetanse for å ha embetet.
– I dette tilfellet er Riksadvokaten innforstått med at stillingen lyses ut uten krav om master i rettsvitenskap.
– Justisdepartementet lyste for øvrig ut PST-sjefsstillingen uten krav om master i rettsvitenskap, sier politidirektør Benedicte Bjørnland.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.