Juspraksis på sykehjem: - Unikt innblikk i hvilke juridiske utfordringer helsepersonell står i daglig
- En ting er hva lovverket sier, en annen ting er å håndtere en hektisk hverdag, sier jusstudent Thea Bakke Lekva.
Med en ekstrajobb på sykehjem fikk jusstudent Thea Bakke Lekva øynene opp for de mange juridiske utfordringene som daglig møter sykepleiere, leger og andre helsefagarbeidere.
- Hvor går grensen mellom tvang og frivillighet? Jeg jobber selv mye med demente, og problemstillinger rundt dette med medbestemmelsesrett er en gjenganger – hvor mange avgjørelser tas egentlig over hodet på pasientene? Dette er interessante og viktige juridiske problemstillinger, sier Lekva, som er student på fjerde året ved Universitetet i Bergen.
Hun har inntrykk av at mange ansatte på sykehjem synes det kan være utfordrende å sette seg inn i gjeldende lovverk, i tillegg til at det er vanskelig å vite hvordan det skal anvendes i praksis.
- En ting er hva lovverket sier, en annen ting er å håndtere en hektisk hverdag. Loven er veldig generelt utformet, og mange ansatte har forskjellige syn på tvang og frivillighet og hva som må til for å få hverdagen til å gå opp, sier hun.
Tverrfaglig praksis
Da hun fikk mulighet til å være med i et tverrfaglig prosjekt sammen med studenter som leger helsefag var hun en av få jusstudenter som kastet seg med.
Hun peker på at hverdagen på mange sykehjem også er preget av at det er mange vikarer.
- Å sette seg inn i juridisk lovverk kan være utfordrende for en uten juridisk utdannelse, og i alle fall for unge vikarer, sier Lekva.
Denne våren fikk Lekva mulighet til å være med i det tverrfaglige prosjektet TVEPS, som trener medisin- og helsefagstudenter i tverrfaglig samarbeid. Som eneste jusstudent i en gruppe på fem fikk Lekva i oppgave å kartlegge om pasientenes rettigheter ble godt nok ivaretatt.
Medbestemmelse i pasienthverdagen
Gruppa skulle ut og møte pasienter på et sykehjem, og Lekva forteller at hun fokuserte på å snakke med de aktuelle pasientene for å kartlegge om pasientenes selvbestemmelsesrett i tilstrekkelig grad ble ivaretatt ved sykehjemmet.
I tillegg til samtaler med pasientene fikk studentene fullstendig innsyn i journalene og snakket med ansatte på sykehjemmet om utfordringer knyttet til den enkelte pasient. Målet med praksisen var å utarbeide et forslag til ulike tiltak som kunne bidra til å forbedre livskvaliteten og hverdagen til de aktuele pasientene.
- For min del var det viktig å vite om pasientene følte de ble hørt i spørsmål om egen helse. Det var krevende spørsmål å stille, men en veldig nyttig erfaring. En av pasientene var veldig enkel å snakke med, mens en av de andre var det veldig vanskelig å kommunisere med, forteller hun, og fortsetter:
- Det er utrolig viktig å lese signaler i en slik jobb, og det er de fleste som har slike jobber veldig flinke til. Jeg har fått et unikt innblikk i hvilke utfordringer helsepersonell i slike jobber står i daglig.
Praksiserfaringen har gitt mersmak, og nå vurderer Lekva å skrive master med tema innen helse.
- Jeg er kanskje naturlig nok ekstra opptatt av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel fire, som handler om bruk av tvang på sykehjem, sier hun.
- Leger og sykepleiere ser jo disse utfordringene hele tiden, mens jeg hadde nok ikke vært så obs på det hvis jeg ikke hadde jobbet på sykehjem selv.
Stor interesse for helserett
Anne Kjersti Befring holder det årlige helserettkurset for Juristenes utdanningssenter (JUS) og er forsker ved juridisk fakultet ved UiO.
Hun kan fortelle at det årlige helserettkurset alltid blir fullt på få minutter, og at de ser en økende interesse for helserett hos studentene ved UiO.
- Med økende fokus på blant annet kunstig intelligens og deling av data for å oppnå helsehjelp har vi sett en økende interesse også hos jusstudentene. Nå velger mellom 150 og 200 studenter hos oss helserett som valgfag hvert år, forteller hun.
Hun mener jurister med blant annet kombinasjonen helserett, EU/EØS-rett og arbeidsrett vil være attraktive fremover.
Frivillighet og tvang
Befring veileder og sensurerer mange masterstudenter, og blant studentenes favorittemaer de siste årene troner deling av data. De ser også en økende interesse for kunstig intelligens. Mange er også opptatt av temaer som berører frivillighet og tvang, innen psykisk helsevern og somatikken.
- Dette er spennende juridiske problemstillinger. Vektlegging av frivillighet kan føre til ansvarsfraskrivelser for pasienter som ikke er i stand til å ivareta egne interesser, for eksempel ved at pasientens kompetanse ikke undersøkes tilstrekkelig. Det kan også være lett å ty til tvang før frivillighet prøves, sier Befring.
Selv mener hun det er en stor utfordring at helse har blitt en politisk “salgsvare”, og at det ofte vedtas nye ordninger uten at man vet hvordan det vil fungere i praksis.
- Det er derfor utrolig viktig å undersøke hvordan lovene og vedtakene fungerer i praksis, og her kommer juristene inn. Det er et stort behov, sier Befring.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.