Gjensidige tapte flomstrid med Nord-Fron kommune
Helge og Unni Tove mistet huset i flom to ganger.
Helge og Unni Tove Hansen opplevde to 200-årsflommer som begge tok huset deres i Kvam i Nord-Fron kommune, først i 2011, så igjen i 2013.
Juristen møtte ekteparet i 2017 - les hele saken her.
Det var Nord-Fron kommune som ga tillatelse til å bygge nytt hus på samme tomt etter den første flommen. Gjensidige, som har utbetalt erstatning til ekteparet, mente kommunen måtte ta ansvar for at huset ble ødelagt den andre gangen og gikk til sak.
Forsikringsselskapet tapte saken i tingretten, og nådde heller ikke frem med sine krav i lagmannsretten i forrige uke.
Gjensidiges advokat i saken, Merete A. Utgård, sier til NRK at “dommen er et alvorlig tilbakesteg for skadeforebygging i Norge og setter kommune-Norge tilbake i tid når det gjelder ansvarsplassering.”
Flomsikkert
Ekteparet som opplevde å miste huset sitt to ganger bor nå i et annet område i kommunen. Huset som ble ødelagt i 2011 hadde stått på tomta siden 1978 og var for det meste bygget av ekteparet selv sammen med Unni Toves far.
– At vi opplevde én 200-års flom i 2011 og mistet hjemmet vårt i den var nå en sak, og ille nok. Men at vi allerede i 2013 skulle oppleve en ny 200-års flom og miste det nye huset vi bygde? Det ble litt vel mye. Jeg må innrømme at jeg så litt svart på tilværelsen da, sa Helge til Juristen i 2017.
Advokat Merete A. Utgård etterlyste i Juristen i fjor økt bevissthet for flomsikkerhet. «Kommuneundersøkelsen 2018» viste da at færre enn halvparten av kommunene svarer at de i stor grad tar hensyn til økt risiko og sårbarhet som følge av klimaendringer i kommunal planlegging.
– Vi ser eksempler på kommuner som lar seg friste til å tillate utbygging på attraktive, men risikoutsatte, tomter nær sjø og elver, sa Utgård.
Ordfører fornøyd
Rune Støstad er ordfører i Nord-Fron kommune. Han sier til NRK at han fryktet saken kunne fått konsekvenser for kommuner i hele Norge hvis utfallet hadde blitt annerledes.
- Først og fremst er vi veldig godt fornøyd med resultatet. Det viser at vi har gjort de riktige vurderingene i tett samarbeid med NVE, og nå håper jeg saken er ferdig en gang for alle, sier han.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.