Gir juss til russ
Det kan oppstå juridiske feller i forbindelse med russetiden.
Det ønsker Juristforbundet å gjøre noe med – og inviterer til temakveld 21. mai på Frokostkjelleren i Oslo.
Advokat Nils Kristian Lie og advokatfullmektigene Nina Wilborn og Nora Dahle tar for seg temaer som russebuss, russelåter, personvern og kjøpsrett/kontraktsrett.
Når det gjelder kjøretøy handler det om kjøp og salg, eierskap, ansvarsfordeling, erstatningsansvar og profilering.
Russelåter og varemerker kan bli saker om kjøp, opphavsrett og royalities. Også kjøp av effekter, leie av lokaler eller salg av ting på dugnad har en juridisk side.
Når det gjelder personvern, handler det om deling av bilder og film på nett eller hva dine personopplysninger er verdt.
Politiadvokat Lise Dalhaug kommer også på temakvelden. Hennes tema er at russ har rettigheter og plikter på lik linje med alle andre når det gjelder vold, rus, overgrep, trusler og andre lovbrudd. Russetiden er ikke lovløs, er tittelen på foredraget hennes.
– Navigere i lover og regler
Juristforbundets visepresident Katrine Bratteberg tar også for seg temaet i en kommentar i Juristen.
Russetiden skal jo være noen uker der man kun tenker på å ha det gøy og slippe seg løs, uten tanke på at alt skal være så fornuftig, målrettet og riktig – og går ut over noen grenser for hva man ser for seg at man egentlig kan gjøre. Men ikke alle grenser hverken kan eller skal flyttes på, skriver hun.
«Unge kan ikke overlates til seg selv når de skal navigere i lover og regler omkring det viktige personvernet, den gode kjøpskontrakten eller hvilke alvorlige handlinger som faller inn under straffeloven», skriver Bratteberg.
Hun peker blant annet på at tall fra Kripos viser at det i fjor ble anmeldt tretten russevoldtekter.
«Som jurist, og mor, kjenner jeg nok i likhet med mange andre av dere på nødvendigheten av å skape gode plattformer for å lære barn og unge, og kommende russ i særdeleshet, om paragrafene som setter klare grenser og rammer for hva man kan og ikke kan gjøre, eller ikke kan unnlate å gjøre. Dette nettopp fordi vi som jurister vet hvilke alvorlige konsekvenser det kan få for den enkelte unge om man ikke har god nok kunnskap og forståelse for lover og slikt», skriver Bratteberg.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.