– Innbyggerne bør ha krav på at komplisert jus er behandlet av en jurist
Leder av Juristforbundet - Stat ser fram til å komme med innspill til ny forvaltningslov.
Forvaltningslovutvalget har lagt fram sin utredning NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov.
I utredningen foreslår utvalget en ny lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning. Utvalget mener dette er nødvendig på grunn av endringer i forvaltningens organisasjon, arbeidsmåte og oppgaver, sammenholdt med endringer i borgernes forventninger til offentlig forvaltning, den teknologiske utviklingen og nye internasjonale forpliktelser.
– Det er positivt med en ny forvaltningslov. Juristforbundet ser frem til å bidra med faglige innspill og i den politiske debatten som vil følge, sier Sverre Bromander, leder av Juristforbundet - Stat.
– Det er likevel slik at et godt lovverk ikke står på egne bein. Det må være en god juridisk forvaltning som kan ivareta lovverket og sørge for overholdelse, sier Bromander.
Juridisk kompetanse
Han mener politiske myndigheter ofte ønsker å vise handlekraft ved å endre eller vedta nye lover - men at det ikke følges opp på ressurssiden.
– Dette må følges opp, slik at kommunene og statlige etater overholder og etterlever loven. Det er et ansvar som ligger både til den utøvende og til den lovgivende og bevilgende statsmakt. Av og til forbauser det meg hvor lite oppmerksomhet de har rettet mot nettopp det.
Å sørge for at borgernes rettigheter og plikter blir ivaretatt handler om at offentlig forvaltning må å ha tilstrekkelig med juridisk kompetanse ifølge Bromander.
– Dette er roller som jurister er desidert best til å fylle. Rett og slett fordi vi er de eneste som faktisk er utdannet til det. Det er for mange hobbyjurister i disse rollene i dag. Det er en stor utfordring for rettssikkerheten.
– Dersom man sørger for at det kun er jurister som behandler kompliserte juridiske problemstillinger vil vi få en langt bedre offentlig forvaltning enn noe som en ny lov kan sørge for.
– Bør ha krav på det
– Innbyggerne bør ha krav på at kompliserte rettslige og juridiske problemstillinger, som har potensiale til å gripe omfattende inn i noens liv eller hverdag, er behandlet av en jurist. At det er etterprøvbart og dokumentert at saksbehandlingen er gjort av en med tilstrekkelig juridisk kompetanse, sier Bromander.
Juristforbundets visepresident Katrine Bratteberg peker også på juridisk kompetanse.
– Mangelen på jurister og lite bevisst bruk av juristenes kompetanse svekker innbyggernes rettssikkerhet og effektiviteten i den offentlige forvaltningen. Dette løses ikke av innføringen av ny forvaltningslov alene, sier Bratteberg.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.