Bachelorstudenter ikke sikret jusmaster i Aarhus
Bachelorstudenter føler seg lurt etter at Universitetet i Aarhus innfører adgangsbegrensinger.
Rett før sommeren 2018 kom syv studenter hjem med en master (cand.jur) fra Aarhus universitet. De var de første som fullførte en master i Danmark etter å ha tatt en bachelor i jus i Norge først.
Sondre Strømsheim fullførte master i Danmark.
Studenter ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) trodde de uavhengig av karakterer hadde muligheten til å ta en master i Danmark, men nå er det klart at Universitetet i Aarhus vil innføre adgangsbegransing fra høsten 2020. Det var ingen slike begrensinger da USN inngikk samarbeidet med universitetet.
Føler seg lurt
Nå har over 100 studenter skrevet under på et opprop og ber USN om en redegjørelse, skriver Khrono. De føler seg lurt om mener det har blitt gitt intrykk av at de var garantert en plass på masterstudiet.
Til Khrono forteller Anne Bang Lyngdal, som er instituttleder på Handelshøyskolen og Institutt for økonomi, markedsføring og jus på Campus Ringerike ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), at de fikk beskjed om de nye begrensingene før jul. Hun mener de aldri har gitt noen garanti for at studentene skulle komme inn på masterprogrammet i Danmark.
- Utgangspunktet for samarbeidet er at jeg ønsket at våre studenter skulle ha mulighet til å gå videre og bli jurister og heller konkurrere på bakgrunn av sine bachelor-karakterer enn sine karakterer på videregående skole for å oppnå dette, sier Lyngdal til Khrono.
- Mange er fortvila
Sofie Rosvoll er ny leder for Juristforbundet Student, og forteller at de ser på saken.
Saken ble tatt opp i et møte i hovedstyret i Juristforbundet forrige uke.
- Det er mange som er fortvila. Det vil blant annet bli innført begrensninger på antall studenter, men vi vet ikke hvor stor kvota blir ennå. I tillegg innføres det krav om strafferett som valgfag, som for eksempel studentene ved Universitetet i Agder ikke har, forteller Rosvoll.
- Mange har tenkt at det er en sikker mulighet.
- Godt egnet
Anne Bang Lyngdal, som er initativtaker til samarbeidet med Aarhus, sa i høst til Juristen at hun mener bachelorstudentene behandles urimelig når må søke seg inn med karakterene fra videregående når de søker opptak til master ved Universitetet i Oslo, Bergen eller Tromsø. Mange har derfor endt opp med å bruke tid på å forbedre videregåendekarakterene sine etter å ha tatt en bachelor.
– De ser på seg selv som et A-lag og oss som et B-lag. Det er en veldig gammelmodig måte å se det på. Vi har bygget opp en god jusstand og driver butikk etter samme regelverk, sa hun.
LER MER: Mener bachelorstudentene behandles urimelig
Hun sa videre at USN synes den danske kandidatutdannelsen i jus er spesielt godt egnet da den har et høyt nivå av spesialisering.
- Jeg tror generalisttankegangen som har stått sterkt i jusstudiene her hjemme står for fall og at høyere grad av spesialisering vil tvinge seg frem også i Norge, sier Bang Lyngdal.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.