Ny sikkerhetslov, økt advokatsalær og endringer i folketrygdloven
Dette er noen av de viktigste lovendringene i 2019.
Lover og forskrifter endres fra år til annet for å tilpasses samtiden og for å være i pakt med internasjonalt forpliktende lover og regelverk. Her kan du lese om noen av de viktigste endringene som slår inn fra nyttår.
Arbeidsmiljøloven
Fra 1. januar trer endringer i arbeidsmiljøloven i kraft. Endringene kan få stor betydning for både ansatte og arbeidsgivere.
Stortinget har nemlig vedtatt endringer i arbeidsmiljøloven som betyr at kravene til fast ansettelse skjerpes, og at arbeidstakere får utvidet adgang til å kreve fast jobb. Samtidig er det vedtatt begrensninger i muligheten til å inngå tariffavtale om innleie av arbeidskraft.
Loven trer i kraft fra 1. januar.
Jurister i Finans Norge, og advokatfirmaet Schjødt er blant de som har gitt sine kommentarer til, og vurderinger av, lovendringens betydning.
Her er lovteksten hos Lovdata.
Ny sikkerhetslov
Stortinget vedtok tidligere i år ny lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven) som erstatter dagens lov fra 1998. Dette hadde forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) å si da nyheten om lovendringen ble offentliggjort.
- Den nye sikkerhetsloven er tilpasset den teknologiske utviklingen, og vil også sikre informasjon som sendes digitalt. Den nye loven legger til rette for økt samhandling mellom offentlige myndigheter, og mer samarbeid mellom offentlig og privat virksomhet, slik at det forebyggende sikkerhetsarbeidet blir bedre og mer helhetlig. Samfunnets og innbyggernes sikkerhet tilhører statens aller viktigste oppgaver. Arbeidet med en ny og moderne sikkerhetslov har derfor hatt høy prioritet. Den nye loven er et banebrytende arbeid som vil gi bedre sikkerhet mot spionasje, sabotasje og terror i en tid der trussel- og risikobildet er i stadig endring.
Regjeringen uttrykte også et håp om at den nye loven vil bidra til en mer enhetlig tilnærming til arbeidet med forebyggende sikkerhet og en større forutsigbarhet for virksomheter som underlegges loven i sivil sektor.
Her kan du lese mer om høringsinstansenes synspunkter på forslag til lovens forskrifter, hvor blant andre. Dommerforeningen har uttalt seg.
Den norske dataforening har også gjort sine vurderinger av lovendringen på sin nettside.
Tap av statsborgerskap
Stortinget har også vedtatt en endringslov til statsborgerloven om tap av statsborgerskap ved straffbare forhold.
Der går det frem at den som har norsk og annet statsborgerskap og har utvist fremferd sterkt til skade for Norges vitale interesser fradømmes sitt norske statsborgerskap dersom vedkommende straffes etter en bestemmelse i straffeloven kapitlene 16, 17 eller 18 som kan føre til fengselsstraff i seks år eller mer.
Også denne loven trer i kraft 1. januar.
Stortinget vedtok 10. desember et forslag om å tillate dobbelt statsborgerskap, som blant annet åpner myndighetenes mulighet til å frata personer statsborgerskapet som følge av straffbare forhold som nevnt ovenfor. Denne lovendringen er imidlertid ikke ventet å kunne tre i kraft før i 2020.
Endringer i folketrygdloven
Ved nyttår trer også en endring i folketrygdloven i kraft som blant annet berører fastsetting av grunnlaget for sykepenger, foreldrepenger og pleiepenger.
Stortinget skriver at «Intensjonen med lovforslaget er å kunne gjøre behandlingen mer effektiv, sikre større grad av likebehandling og forenkle arbeidsgivernes arbeid med beregning og fastsetting av sykepengegrunnlaget».
Regnskaps- og tjenesteleverandøren Visma er blant de som har gitt sin vurdering av lovendringen.
Innskuddsgaranti og krisehåndtering av banker
I mars måned vedtok Stortinget nye lovregler for å sikre trygghet til de som har penger i bankene. Finansdepartementet senere fastsatt endringer i finansforetaksforskriften og ny forskrift til lov om Bankenes sikringsfond, etter forslag fra Finanstilsynet.
Med de nye lovreglene utvides innskuddsgarantiordningen til å gi ubegrenset garanti for visse typer av innskudd i inntil 12 måneder, blant annet for innskudd knyttet til boligkjøp, særlige livshendelser, forsikringsutbetalinger og erstatninger. Den generelle innskuddsgarantien på to millioner kroner per innskyter per bank videreføres.
Det innføres også et bredt sett av nye regler for å forhindre og håndtere kriser i banker, i samsvar med EUs krisehåndteringsdirektiv. Bankenes sikringsfonds virksomhet vil fra 1. januar 2019 være regulert i ny lov om Bankenes sikringsfond.
Advokatsalæret økes med 20 kroner
For 2019 blir advokatsalæret og rettsgebyret økt med 20 kroner, til henholdsvis 1040 kroner og 1150 kroner. Inkassosatsen fryses neste år, hvilket betyr at den også i 2019 blir 700 kroner.
Justering av gebyrer til selvkost
Stortinget har vedtatt endringer i rettsgebyrloven som innebærer reduserte gebyrer for ulike tjenester i domstolene og politiet.
Gebyrer som nedjusteres er blant annet gebyrer for tvangssalg av fast eiendom, tvangsdekning i adkomstdokument til leierett eller borett til husrom og fravikelse av fast eiendom, gebyrer for tvangsdekning i løsøre (tvangssalg, utlevering og tilbakelevering), gebyrer for felleseiebo, utstedelse av proklama i dødsbo, tvangsavvikling av selskaper og gebyr når begjæring om konkurs blir avslått eller trukket tilbake.
Stortinget har vedtatt en økning av gebyret for behandling av sak i forliksrådet. I følge en oversikt Juristen har fått fra Justis- og beredskapsdepartementet økes gebyret dermed til 1322,50 kroner i 2019.
Oppfriskning av fraværsdommer i forliksrådet
Fra 1. januar innføres adgang for klagemotparten til å begjære oppfriskning av fraværsdommer i forliksrådet etter bestemmelsen i tvisteloven § 6-14 fjerde ledd. (Oppfriskning er et rettsmiddel i sivile saker som kan brukes i tilfeller der en frist ikke er overholdt eller en part har unnlatt å møte, slik at forsømmelsen har ført til en fraværsavgjørelse).
Fristen for å kreve oppfriskning er én måned og kan bare kreves én gang i samme sak. Klagemotparten kan, som i dag, i stedet for oppfriskning, ta ut stevning til tingretten etter første ledd i samme bestemmelse.
Forliksrådets beslutning om oppfriskning kan bare ankes dersom den nekter oppfriskning. Den som fremsetter begjæring om oppfriskning etter disse reglene må betale et halvt rettsgebyr for behandlingen av begjæringen.
Nye hjemler for tilbakeholdelse og innbringelse
Fra 1. januar kan politiet holde på utlendinger som stanses i alminnelig utlendingskontroll eller inn/utreisekontroll i inntil fire timer. I tillegg gir en ny hjemmel politiet anledning til pågripelse i inntil 24 timer i tilfeller hvor en utlending som stanses i innreisekontroll mest sannsynlig vil bli nektet innreise og bortvist eller utvist.
Det vil ikke være anledning til å pågripe barn og barnefamilier etter den nye arrestasjonshjemmelen, og den vil ikke omfatte asylsøkere (for dem finnes det generelle og særskilte regler).
Endringene åpner også for å gi pålegg om meldeplikt og bestemt oppholdssted i slike situasjoner dersom meldeplikt eller bestemt oppholdssted anses tilstrekkelig, eller en pågripelse vil være et uforholdsmessig tiltak.
Her er en oversikt over en del av lovene som endres/utvides i større eller mindre grad, 1. januar 2019, som fremstilt på åpen web hos Lovdata:
Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven)
Lov om endringer i aksjelovgivningen mv. (modernisering og forenkling)
Lov om endringer i domstolloven mv. (elektronisk kommunikasjon mv.)
Lov om endringer i lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven)
Lov om endringer i arbeidsmiljøloven, folketrygdloven og enkelte andre lover
Lov om endringer i statsborgerloven mv. (tap av statsborgerskap ved straffbare forhold)
Lov om endringer i barnelova og straffeloven mv. (bedre rettsvern for barn mot vold og overgrep)
Lov om endringer i finansforetaksloven mv. (innskuddsgaranti og krisehåndtering av banker)
Lov om endringer i bustadoppføringslova mv. (garantireglene)
Lov om endringer i folketrygdloven (forenklinger i foreldrepengeordningen)
Lov om endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven mv.
Lov om endringar i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
Lov om endringar i skattebetalingsloven
Lov om endringar i skatteforvaltningsloven
Lov om endring i lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven)
Lov om endringer i vegtrafikkloven (krav til CO₂ -utslipp)
Lov om endringer i aksjelovgivningen mv. (oppløsning og avvikling, mellombalanser m.m.)
Lov om endringar i folketrygdloven (tredeling av foreldrepengeperioden ved 80 prosent uttak)
Lov om endringer i spesialisthelsetjenesteloven (godkjenning av virksomheter og helsetjenester)
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.