- Juristforbundet skal være relevant og tilstede
Katrine Bratteberg er Juristforbundets nyvalgte visepresident.
Katrine Bratteberg ble valgt til visepresident i Juristforbundet under forbundets landsmøte i november. Hun blir den første visepresidenten som har dette vervet på heltid.
– Det er en utrolig spennende og givende oppgave, og jeg opplever meg både privilegert og takknemlig når jeg nå skal bruker de neste to årene på dette. Jeg tenker at visepresidenten, sammen med presidenten, hovedstyret og sekretariatet, vil finne ut hvilken plass en frikjøpt visepresident skal ha og målet er utvilsomt at det skal bidra til å gi Juristforbundets mange medlemmer enda større medlemsnytte og opplevelse av å være del av et forbund de finner både relevant og tilstede på de arenaer det er naturlig å vær en del av, sier Bratteberg til Juristen.
– Hva blir de viktigste oppgavene for deg å ta fatt i tiden som kommer?
– Jeg er heldig og har allerede fått noen konkrete oppgaver. Jeg skal ha ansvar for å følge opp to av vedtakene landsmøtet vedtok. Dette gjelder da konkret å være med i en arbeidsgruppe som skal utarbeide retningslinjer for kvinneutvalget og inkluderings- og mangfoldsutvalget som ble vedtatt på landsmøtet. Jeg skal også følge opp og ha ansvar for vedtaket om å se på faglige nettverk på tvers av geografi og seksjoner. Begge deler spennende oppgaver som jeg ser frem til å ta fatt på. Jeg må skaffe meg mye kunnskap om de sektorene i Juristforbundet jeg ikke har god nok kjennskap til i dag, og er derfor glad for å ha blitt invitert til fagsamling med JF-P allerede i første halvdel av desember.
- Fordel og ulempe
– Du har vært nestleder i forbundets seksjon for statsansatte medlemmer, og har blant annet en bakgrunn fra NAV. Tenker du at dette er en erfaring du vil dra veksler på i din jobb for forbundet fremover?
– Jeg tenker at det kan være både en fordel og en ulempe. Fordelen er jo at jeg har kjennskap til Juristforbundet som organisasjon og da gjennom mitt verv som nestleder og JF-stat, der jeg i kraft av nestlederrollen også har vært vara til Hovedstyret. I tillegg er JF-stat en stor seksjon med over 40 foreninger og enda flere kontaktsteder. Litt av erfaringen jeg der har gjort meg ved å jobbe for å etablere kontaktpunkter og aktivitet på tvers av foreninger er erfaring jeg tenker er god å ha med seg inn i den nye rollen som visepresident. Ulempen er at man må fristille seg og tenke nytt og jeg tenker at det å bygge kunnskap om de seksjonene jeg ikke kjenner så godt fra før må være en prioritert oppgave for meg fremover.
– Når det gjelder min bakgrunn fra NAV har jeg i de siste årene arbeidet som sentralt frikjøpt tillitsvalgt for Akademikerne. NAV er en enormt stor etat, med 14.000 statlige ansatte, et stort samfunnsansvar og er forvalter av om lag en tredjedel av statsbudsjettet, så jeg er ikke i tvil om at erfaringen som tillitsvalgt i NAV er erfaring jeg kan dra veksler på også i rollen som visepresident i Juristforbundet.
Pendling
– Du har til nå jobbet hos NAV i Bergen. Blir det pendling på deg i tiden som kommer, eller kommer du til å flytte til Oslo?
– Det er det spørsmålet jeg har fått mest etter at jeg ble valgt til visepresident og svaret er nei. Det er viktig at Juristforbundet har tillitsvalgte som er bosatt andre steder i landet enn Oslo. Jeg har familien min i Bergen og vil fortsette å være innflyttet Bergenser, så det betyr at det blir pendling. Det er en arbeidssituasjon jeg er vant med da jeg har pendlet flere ganger i uken over år, både i vervet som nestleder i JF-stat og i vervet som frikjøpt tillitsvalgt i NAV. Jeg er derfor ganske god på pendling, men jobber nå sammen med sekretariatet for å finne en god praktisk løsning for hvordan dette skal være fremover. Jeg ønsker å ha min arbeidsplass i Juristenes Hus, i alle fall på sikt.
– Hva vil du si er henholdsvis din svakeste og sterkeste side?
– Uff da, alltid vanskelig spørsmål. Jeg tror min sterkeste side er at jeg er flink til å løfte frem andre, eller i alle fall etterstreber dette. Det er egentlig en lett oppgave da min erfaring er at det finnes utrolig mange dyktige tillitsvalgte og andre medlemmer i Juristforbundet. Også tror jeg nok at jeg innehar en sunn porsjon nysgjerrighet og higen etter kunnskap. Og ikke nødvendigvis kun på jussens område.
– Min svakeste side i denne rollen er nok at jeg ikke per nå har god nok kunnskap om de seksjonene jeg ikke selv har bakgrunn i, og som sagt, dette vil jeg forsøke å bøte på så fort som mulig.
Jul i Bergen
– Julen står rett rundt hjørnet. Hvordan tilbringer du den?
– Den blir feiret i Bergen, alltid Bergen. Jeg reiser så mye ellers i året at julen er fredet i så måte, og det har den vært i noen år nå. Jeg har en tradisjonell jul og enkel jul. Pinnekjøtt hører med - ikke røkt. Ellers ikke altfor mange planer. Julen er tid for å lande litt med familien min, med lange frokoster, kanskje en liten spasertur i regnet. I år planlegger jeg å se filmatiseringen av Elena Ferrantes bok «Mi briljante venninne» og så har jeg veldig lyst å lese den siste boken til Vigdis Hjorth. Og det minner meg på at jeg må huske å ønske meg denne til jul.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.