Dette vil juristenes tillitsvalgte jobbe for i 2019
Innovasjon, domstolbudsjett, lønn, økt anerkjennelse og digitalisering.
Vi har spurt lederne for de fem seksjonene i Juristforbundet hva som er viktig for deres medlemmer og hva de vil jobbe for i året som kommer.
Innovasjon og digitalisering
Tor Egil Viblemo er leder for privatseksjonen i Juristforbundet
Han forteller at det er viktig for dem å være relevant for medlemmene i privat sektor.
-Vi skal synliggjøre privatansattes betydning for bedrifter og samfunn og derigjennom bidra til argumenter for bedre rammevilkår. Vi vil ha fortsatt fokus på innovasjon og digitalisering i juristprofesjonen, sier han.
Han ønsker også å samarbeide og bli bedre kjent med de andre seksjonene i Juristforbundet.
- For seksjon privat vil også jusstudentenes vilkår og juristrollen som yngre jurist være et fokusområde. Seksjon privat ønsker endelig å løfte rettstaten som en viktig problemstilling i 2019.
Økt anerkjennelse og ivaretakelse av juridisk kompetanse i samfunnet
Sverre Bromander er leder for seksjonen Stat
Juristforbundet Stat består av 42 foreninger, blant annet Politijuristene, Mattilsynet, Trygderetten, Tolletaten og Statens helsetilsyn.
Sverre Bromander sier at han har sett de samme utfordringene i flere år nå.
- Samfunnet vårt, iallfall de vi har valgt til å styre det, ønsker seg en rettsstat på billigsalg. Det er ikke mulig. En rettsstat koster. En rettsstat er domstol og påtalemyndighet, men det er også mye mer. Det er hele den offentlige forvaltning hvor innbyggerne møter staten, eller det offentlige. Ikke minst er det en offentlig forvaltning med høy juridisk kompetanse, hvor enkeltmennesker ivaretas. Og hvor borgerne får det de har krav på, men samtidig gjør det de har plikt til.
Bromander forteller at det er to overordnede satsningsområder som peker seg ut for 2019.
- Vi vil arbeide for økt anerkjennelse og ivaretakelse av juridisk kompetanse i samfunnet. Det er i seg selv veldig vanskelig å forstå, når vi ser hvilken iver det er etter å lage nye lover for å løse samfunnets utfordringer, at ikke både Storting, regjering og statlige arbeidsgivere verdsetter juridisk kompetanse høyere. Og lovverket er jo samfunnets ingeniørkunst. Da trenger samfunnet, og kanskje i særklasse den offentlige forvaltning, også juridisk kompetanse og juridisk kunnskap. For uten juridisk kompetanse og kunnskap, er lover som en matoppskrift uten kunnskap om hvordan eller evne til å lage mat.
- Og så vil vi fortsette å arbeide internt for å bli et best mulig Juristforbund for våre medlemmer. Det betyr særlig at vi må sette våre tillitsvalgte i best mulig stand til å gjøre en best mulig jobb for alle de som velger å være medlemmer av Juristforbundet. Vi skal ha som målsetning å være det foretrukne profesjonsforbund, interessorganisasjon og fagforening fordi vi er de som best ivaretar jurister og som står fremst i kampen om å øke anerkjennelsen og verdien på juridisk kompetanse. Jeg tror dette også er viktig og av interesse for hele jus-verdenen. For det holder både indirekte og direkte lønnen også i privat sektor lavere når privat sektor hele tiden kan rekruttere dyktige forvaltnngsjurister fra offentlig sektor som vil oppleve et solid lønnsløft selv om de vil få en lav lønn sett isolert på avlønning i privat sektor.
Domstolbudsjett, digitalisering og uavhengighet
Wiggo Storhaug Larssen er leder for Dommerforeningen
Han forteller at et hovedarbeid for Dommerforeningen har vært å få øket rammen for domstolens driftsbudsjett. Han beskriver domstolenes økonomi som “i krise” og et problem som politikerne må ta på alvor.
Dette vil være hovedfokus også i året som kommer.
- Når budsjettet for 2019 leses, må det nok en gang konstateres at vi ikke har lyktes i å få fram dette viktige budskapet, sier Storhaug Larssen.
Han peker også på at arbeidet i Domstolkommisjonen går fremover.
- DnD har i mange år vært en pådriver for å få denne kommisjonen oppnevnt, og er og vil også fremover være en aktiv leverandør av innspill til kommisjonen. Kommisjonenes mandat er bredspektret. Noen av de spørsmål kommisjonen skal se på – som f eks fremtidig domstolstruktur – er også tema der det i medlemsmassen er forskjellige synspunkter på løsningen av. Dette gjør vår rolle særlig krevende, sier han.
Storhaug Larsen peker videre på at domstolenes uavhengighet er truet i mange land, og at DnD i mange år har hatt et stort internasjonalt engasjement, særlig gjennom arbeidet i den Europeiske og internasjonale dommerforeningen.
- I tillegg har vi eget arbeid gående mot domstolenes/dommernes vanskelige kår i Polen og Tyrkia. Vi samarbeider også tett med søsterforeninger de andre nordiske land i dette arbeidet. DnDs menneskerettighetsutvalg har også et omfattende prosjekt i Guatemala. Alt dette arbeidet vil ha stort fokus fremover.
- Sist, men ikke minst arbeider vi kontinuerlig med å ivareta dommernes interesser når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår hjemme. Den pågående digitalisering av domstolene stiller dommerne overfor store utfordringer. Digitaliseringen innebærer en kulturendring, som er utfordrende, men som samtidig gir muligheter for en rasjonell arbeidsform i fremtiden. Denne endringen har også gjort at Dommerforeningen har søkt samarbeid med de andre aktørene i rettsalen for en mer sømløs og effektiv arbeidssituasjon i fremtiden, sier Storhaug Larssen.
Rett over nyttår presenteres resultatet av et samarbeid Dommerforeningen har hatt med Advokatforeningen og Domstoladministrasjonen med sikte på å etablere felles retningslinjer for iretteføring av sivile saker i første og andre instans.
Kartlegge kommuner som ikke har jurister
Benedicte Gram-Knutsen er nyvalgt leder for seksjonen kommune
Gram-Knutsen har vært tillitsvalgt og leder for Juristforbundet Bergen kommune de siste ti årene. Hun forteller at lønn og gode arbeidsforhold er noe av det viktigste for deres medlemmer.
I året som kommer vil hun jobbe med juristenes anseelse ute i kommune-Norge, og få på plass en beskyttet tittel. Hun mener behovet for an beskyttet tittel som jurist vil bli enda større etter hvert som de får konkurranse på arbeidsmarkedet av «bachelor jurister».
- Videre vil vi ha fokus på juristenes rolle og hvor viktig det er for kommunene og ha juridisk kompetanse. Vi ønsker å jobbe for økt rekruttering av jurister i kommune og fylkeskommune. Dette vil styrke innbyggernes rettsikkerhet samt bedre kvaliteten på avgjørelser og vedtak. Kommunene er avhengig av innbyggernes tillit, innbyggernes opplevelse og deres subjektive oppfatning av prosessrettferdighet er derfor svært viktig. Dersom kommunen ikke kvalitet sikrer sitt arbeid tilstrekkelig skaper dette mye støy og uro som igjen fører til feil ressurs bruk, sier hun.
Gram-Knutsen vil fortsette å jobbe for flere lokale foreninger.
- Juristforbundet er både en interesseorganisasjon og fagforening, vi må synliggjøre nytten av et medlemskap og jobbe for å rekruttere nye medlemmer. Det må være attraktivt å være medlem av forbundet, det skjer best gjennom et tilstedeværende og godt profilert Juristforbund med profesjonelle og dyktige lokale tillitsvalgte. Forbundet sentralt har mange gode kurs for tillitsvalgte og gjør en god jobb med tanke på opplæring. Det er imidlertid viktig for oss at tillitsvalgte og medlemmer opplever at de har et forbund i ryggen med nok ressurser i de tilfellene sakene tilspisser seg.
Noe av det første JF Kommune vil ta fatt på i 2019 er å kartlegge hvilke kommuner i Norge som enda ikke har jurister.
Trygt og godt studie
Pascual Strømsnæs er leder i studentseksjonen
Strømsnæs beskriver 2018 som et “fantasisk godt år”.
- Vi overtok en veldrevet seksjon med klare ambisjoner for utvikling - og vi ser at vi har klart å oppfylle disse målene i stor grad, sier han.
Han peker på at medlemsgraden blant studentene har økt, og at det ved noen av utdanningsstedene er tilnærmet 100 prosent dekningsgrad.
- I tillegg har vi vært langt mer synlig i både media, på fakultetene og i det utdanningspolitiske ordskiftet, sier han.
Strømsnæs sier de i året som kommer vil jobbe hardt for å tilby medlemmene gode faglige og sosiale tilbud.
- Særlig vil det i året som kommer settes fokus på utdanningskvalitet og at jusstudiet skal være trygt og godt for alle studenter over hele landet.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.