Voldsutøvere skylder staten over én milliard kroner
- Det vil alltid utbetales mer i voldsoffererstatning enn hva som kan kreves inn.
Til tross for at Kontoret for voldsofferstatning fatter vedtak om å kreve regress fra gjerningsmennene, betaler staten ut mer penger til voldsofre enn den klarer å kreve tilbake fra skadeforvolder.
Fra 2015 til 2017 økte statens utestående krav mot voldsutøvere fra 959,6 millioner kroner til nesten 1,3 milliarder kroner. I samme periode gikk antall vedtak om regress ned fra 1740 til 1133, viser tall fra Kontoret for Voldsoffererstatning (KFV).
Fra 2015 til 2016 økte beløpet som voldutøverne skylder med over 60 millioner. Økningen ble mindre fra 2016 til 2017, da skadevoldernes «gjeld» til AS Norge «kun» økte med nær 7 millioner.
Breivik skylder 310 millioner
Utbetalinger i forbindelse med terroren 22. juli utgjør 310 millioner.
Dette er beløp som staten har forskuttert til ofrene for Anders Behring Breiviks terror, og som står som krav mot ham. Beløpet utgjør derfor en konstant del av det utestående milliardbeløpet.
Over 700 millioner kroner er utestående krav som staten har mot andre voldsutøvere, og dette beløpet øker.
- Vil alltid utbetales mer
Ole-Kristian Olsen hos Kontoret for voldsoffererstatning sier det er et viktig uttalt prinsipp at skadevolderen skal holdes økonomisk ansvarlig så langt det er mulig. Likevel vil det alltid utbetales mer i voldsoffererstatning enn hva som kan kreves inn.
- Dette skyldes for det første ordningens formål; at den er ment å gi erstatning til ofre hvor gjerningsmannen er ukjent. For det andre setter rettssikkerhetsprinsipper skranker, som gjør at regress kun kreves hvor gjerningsmannens skyld er konstatert ved dom eller annen skyldkonstaterende påtaleavgjørelse. Voldsofre vil kunne ha rett på erstatning selv om strafforfølgningen er henlagt, og i disse tilfellene vil det ikke kreves regress. Det ligger i dette at det vil bli et sprik mellom utbetalinger og hva som kreves i regress, sier Olsen.
Olsen påpeker at årsaken til at antall regressvedtak har sunket i perioden 2013 til 2017 er at de hadde et stort etterslep av både søknader om voldsoffererstatning og saker med mulighet for regress i 2012.
- Som følge av økning i driftsmidler i form av en tilleggsbevilgning fra 2012 kunne vi fokusere på å redusere restansene og å fremme regresskrav mot skadevolderne. Dette arbeidet tok gradvis fart, og i 2014 hadde vi i stor grad kommet a jour med disse sakene. Nå behandler vi krav om regress fortløpende etter at vedtak om voldsoffererstatning foreligger, og antall regressvedtak vil derfor ha en naturlig variasjon.
Han påpeker videre at når det gjelder innbetaling av krav fra skadevolder er det normalt et etterslep på innbetalingene på minst to år eller mer fra tidspunktet krav om regress gjøres gjeldende. En del av skadevolderne får også avtalt en innbetalingsplan som gjør at beløpet kan betales ned over lengre tid.
Redusert betalingsevne
Hos Statens innkrevingssentral (SI) får de selve erstatningskravet til innkreving når saken er avgjort ved dom eller forelegg. Når skyldneren eller skadevolderen blir dømt eller underskriver forelegg er han også som utgangspunkt klar over sin betalingsforpliktelse og oppfyllelsesfrist og har dermed plikt til å betale direkte til tilkjente.
Det er dermed kun de saker der en erstatningsberettiget ikke har et slikt grunnlag at SI ikke kan kreve inn før KFV fatter vedtak om regress.
- SI har likevel en utfordring knyttet til de saker vi har oppnådd trekk i lønn eller pant i formuesgode på erstatningskravet og KFV deretter forskutterer en utbetaling til den tilkjente uten å samtidig fatte et vedtak om regress. SI kan ikke holde på et pant eller fortsette trekk i lønn uten å ha et krav å dekke dette mot, selv om vi antar at det vil komme et regresskrav i fremtiden, sier Aleksander Millang, informasjonssjef hos SI.
- I ytterste konsekvens kan vi bli nødt til å betale tilbake til skadevolder før det kommer et vedtak om regress. Et forslag til forbedring her er at KFV tar stilling til om vilkårene for regress er til stede samtidig som man avgjør spørsmålet om voldsoffererstatning, mener han.
Millang sier at deres erfaring er at det først og fremst er skadevolders økonomi som er årsaken til at regresskravene ikke får dekning.
- Handlinger som medfører erstatningskrav og etterfølgende regresskrav fører ofte til en ikke-ubetydelig fengselsstraff, som igjen fører til at dekningsutsiktene reduseres.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.