Vil ha felles nordisk kamp mot a-krim
Hjemmelsgrunnlag og sanksjons-grunnlaget må utvikles hvis arbeidslivskriminalitet skal bekjempes bedre, mener NK ved a-krimsenter etter konferanse med nordiske bygningsarbeidere.
Dag Selsjord er seniorrådgiver hos Skatt øst og koordinerer kunnskaps-bygging på Akrimsenteret i Oslo.
– Politikerne har et ønske om at flere etater skal bidra til bekjempelsen av kriminalitet i arbeidslivet. Gjerne ved bruk av administrative sanksjoner. Dette kan være hensiktsmessig i enkelte tilfeller, men er ikke tilstrekkelig for å bekjempe de groveste tilfellene, sier Selsjord som altså mener bedre hjemler og sanksjonsgrunnlag trengs.
– Viktig er det at a-krimsenter og andre offentlige etater er åpen på hvordan vi ønsker samarbeid med byggebransjen. Åpenhet kan både dempe og men også skape frustrasjon. Vi hører mange i byggebransjen sier de er frustrerte over hvorfor ingenting skjer i enkelte saker, sier han.
– Samarbeid i Norden mellom fagforeninger er bra. Mellom myndighetene har vi operativt samarbeid. Eksempelvis Arbeidstilsynet har nært samarbeid med sine kolleger i de øvrige Nordiske landene. Vi har hatt danske og svenske arbeidstilsyn på besøk fordi de vil lære mer hvordan vi jobber i Norge. I konkrete saker er det god utveksling av erfaringer mellom politi og arbeidstilsyn med gode informasjonskanaler, sier han.
– Ikke-begrep
– Samarbeid har eksistert lenge i Norden, men a-krim har som begrep ikke eksistert ellers i Norden. Derfor er flere etater i Norden nysgjerrige på begrepet. Hvordan vi fungerer operativt. Særlig er etatene i Sverige og Danmark nysgjerrige på den norske modellen å jobbe på, forteller han og legger til at fagblad i byggebransjen i Sverige har hatt artikkel om hvordan etatene jobber med a-krim i Norge, forteller Selsjord.
– Det er få begrensinger i lovverket, unntatt taushetsplikten.
Samarbeid og utveksling av metoder de kriminelle bruker er nyttig mellom etatene i de nordiske landene. Verden ser forholdsvis lik ut i Norden. Men når nye kriminelle metoder kommer først i Sverige og Danmark, er det bra at vi kan plukke dette opp igjennom samarbeid før nye metoder sprer seg videre.
Betydningen av å møte flere nordiske organisasjoner og etater på konferansen som nylig var i regi av Oslo bygningsarbeiderforening er stor, mener Selsjord.
– Spesielt spennende er det å høre om “Fair play bygg” i Stockholm. Om hvor aktivt de henter inn informasjon. Det overrasket meg litt. Viktig er det også å høre hva fagforeningene som er tett på byggebransjen fanger opp. Hva de oplever i byggemarkedet av bekymringer er viktig å fange opp, sier han.
Fair play bygg har på kort tid rukket å tipse myndighetene i Stockholm om mange sannsynlige ulovligheter på arbeidsplasser. Aktørene i arbeidslivet står bak tiltaket med to personer som samler tips og som drar rundt på byggeplasser og gjør urformelle tilsyn. Dels etter mønster fra Byggebransjens uropatrulje i Trondheim som har eksistert i tre år.
– Fortsatt grenseløst
Petter Vellesen leder Oslo bygningsarbeiderforening og fremholder at de kriminelle ikke kjenner noen grenser enten de kommer via Sverige eller Danmark. Han mener mer effektiv innsats burde være mulig.
– Når taushetsplikt blir til hinder for å oppklare forbrytelser, da er det noe galt spør du meg. Noen ganger opplever vi også at hensynet til personvernet hindrer oppklaring. Da må vi lure om det er forbryterne eller samfunnet som skal ivaretas.
– En mulighet til å begrense spredningen kunne være egne grupper som utveksler flere opplysninger og handle mer på tvers av landegrensene enn i dag.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.