Vil ha endrede varslingsregler om domfelte
Kriminalomsorgsdirektoratet foreslår flere endringer i straffegjennomføringslovens regler for når fornærmede skal varsles om domfeltes prøveløslatelser og permisjoner, såkalt utgang.
I et brev til Justis- og beredskapsdepartementet skriver avdelingsdirektør i avdeling for regelverk og sikkerhet i Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), Tom A. Enger, at det bør tas inn i loven at det alltid skal vurderes om varsling kan få betydning for domfeltes sikkerhet.
Frykt for gjengjeldelse
«Hensikten med å varsle er at fornærmede eller dennes etterlatte kan forberede seg på muligheten til å støte på domfelte», skriver Enger som viser til at det i reglene for slik varsling også tas høyde for at varslingen kan få betydning for domfeltes sikkerhet. Dette er imidlertid ikke en del av lovteksten.
Overfor Juristen sier Enger at årsaken til at KDI nå vil ha dette inn i lovteksten er særlig for å hindre at varsling skjer i gjengrelaterte saker hvor det kan være fare for gjengjeldelse.
På spørsmål om KDI er kjent med tilfeller av gjengjeldelse som følge av slik varsling, svarer Enger:
- KDI er ikke kjent med at varsling er skjedd til personer som kriminalomsorgen har eller måtte ha forstått at hadde et ønske og kapasitet til å utføre gjengjeldelse overfor en domfelt. Poenget med denne delen av regelverket er særlig tilfellene der personer er domfelt for gjengrelatert vold, og der det ville fremstå som svært lite klokt å varsle en fornærmet om at et medlem av en rivaliserende gjeng vil gjennomføre permisjon eller lignende i et nærmere angitt tidsrom, sier Enger som forteller at de første lovbestemmelsene om varsling ikke regulerte dette eksplisitt.
- Men regelverket har alltid blitt praktisert slik at fengslene må vurdere om varsling til bestemte fornærmede etter omstendighetene er forsvarlig eller ikke. Dermed er praktiseringen ikke ny, men KDi ønsker nå at dette presiseres i lovverket, slik at det ikke etableres en ubetinget varslingsplikt, selv der dette er sikkerhetsmessig betenkelig, sier Enger. KDI vil dermed ha inn følgende setning i lovteksten:«Det skal alltid vurderes om varsling vil kunne få betydning for domfeltes sikkerhet».
På forespørsel får Juristen opplyst fra KDI at 117 personer soner forvaringsdom. Tallene er per 30. oktober.Tilsvarende tall fra august 2014 var 86 forvaringsdømte, i følge en oversikt Dagbladet da fikk fra Kriminalomsorgens utdanningssenter. Antall forvaringsdømte ute på prøveløslatelse var den gang 24 personer. KDI oppdaterer statistikken over prøveløslatelser en gang per år, og har derfor nå kun tall for 2. januar i år. Da var 28 personer prøveløslatt fra forvaring.
Varsling ved mediedeltakelse
I brevet til Justisdepartementet kommer Kriminalomsorgsdirektoratet også med forslag om at det bør varsles i flere situasjoner enn i dag.
«Per i dag kan fornærmede og etterlatte varsles ved frigang, permisjon, straffavbrudd, unndragelse og prøveløslatelse fra dom eller forvaring», skriver KDI som mener at det i tillegg bør varsles ved:
- Soningsoppstart
- Soningsoverføring
- Dødsfall
- Mediedeltakelse
- Fremstillinger
KDI gir følgende utdypende forklaring på sine forslag:
Soningsoppstart
«For fornærmede kan det være betryggende å vite når domfelte starter soningen. Varsling ved soningsoppstart vi bidra til å ivareta hensynene bak varslingsreglene.
Dersom det gis hjemmel til å varsle ved soningsoppstart, er det vesentlig at tidspunkt for varselet knyttes til når innsatte faktisk starter straffegjennomføringen, og ikke når han er innkalt. Dette fordi fastsatt tidspunkt for soningsoppstart i innkalling og tidspunktet når innsatte faktisk starter soningen, ikke i alle tilfeller samsvarer.»
Soningsoverføring
«Det kan også̊ være av betydning for fornærmede eller etterlatte å bli orientert om at domfelte er soningsoverført til annet land. Fornærmede eller etterlatte vil da unngå̊ uvisshet rundt løslatelsestidspunktet, herunder hvorfor det ikke mottas varsel om dette.
Ved varsling ved soningsoverføring til annet land er det imidlertid viktig å være oppmerksom på̊ de usikkerhetsmomentene som knytter seg til slike overføringer. Det være fullbyrdingslandets prøveløslatelsespraksis eller risiko for at domfelte returnerer til Norge. Det må̊ uttrykkelig gjøres oppmerksom på usikkerhetsmomentene i varselet.»
Dødsfall
«KDI mener Videre at det også̊ bør åpnes for å varsle ved dødsfall. Som ved soningsoverføring
kan dette være av betydning for fornærmede eller etterlatte, da de vil unngå̊ uvisshet knyttet til tidspunkt for løslatelse.
Mediedeltakelse
KDI mener at loven bør åpne for å varsle ved mediedeltakelse idet hensynet bak varsling kan gjøres gjeldende også̊ ved mediedeltakelse. Dette må̊ imidlertid begrenses til de tilfellene hvor kriminalomsorgen er kjent med aktuelle mediedeltakelse.»
Fremstillinger
«Det kan tenkes at fornærmede eller etterlatte kan møte domfelte i forbindelse med fremstilling. I en slik situasjon kan hensynet bak varslingsreglene i like stor grad som ved permisjon gjøres gjeldende. Dette kan eksempelvis være i forbindelse med begravelser, eventuelt andre minnedager. Slik varsel bør imidlertid kun gis hvor det er åpenbart at fornærmede vil kunne påtreffe domfelte.»
Vil ha særskilt varslingsbestemmelse
I brevet foreslår KDI at det opprettes en egen bestemmelse for slik varsling i loven.
«Under henvisning til at vi foreslår varsling i tilknytning til situasjoner som ikke er regulert for øvrig, anbefales det at det formuleres en særskilt bestemmelse som regulerer varsling, i stedet for at dette følger av de enkelte bestemmelsene. Dette vil igjen sikre at regelverket for varsling ikke fremstår så fragmentert som det er i dag».
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.