Mener medisinsk dokumentasjon for filleristing av spedbarn ikke er god nok som juridisk bevis
Nevrokirug og professor Knut Wester jobber med å gå gjennom dommer som omhandler såkalt «fillerisiting» av spedbarn.
Den pensjonerte nevrokirurgen og professor emeritus Knut Wester startet tidligere i år et forskningsprosjekt hvor han med godkjenning fra Riksadvokaten skal gå gjennom alle dommer som omhandler såkalt «fillerisiting» av spedbarn (shaken baby syndrome) siden 2005.
I en kronikk i Tidsskriftet Den Norske Legeforening uttrykker han sterk bekymring for om den medisinske dokumentasjonen for om slik filleristing har funnet sted som de sakkyndige bruker i dag er god nok til at den kan brukes som juridisk bevis.
«Dette angår rettssikkerheten i saker som kan medføre langvarige fengselsstraffer eller at barn blir varig separert fra foreldrene. Jeg etterlyser vitenskapelig holdbar dokumentasjon for at de kriterier som nå legges til grunn, virkelig kan brukes som juridiske bevis for «skyld ut over enhver rimelig tvil» i filleristingssaker. I slike saker er dommerne helt avhengig av medisinsk ekspertise. Dersom de råd sakkyndige gir i retten er basert på svakt vitenskapelig grunnlag, kan det få alvorlige konsekvenser» skriver Wester i kronikken.
- Syltynn dokumentasjon
Knut Wester forklarer at en triade av tre medisinske funn har vært brukt for å stille diagnosen «shaken baby syndrome» eller «filleristing». Det er snakk om blødninger i øyebunnen, blødninger mellom hjernens overflatehinne og skallens innside og hjerneskade i en eller annen form. Wester trekker frem flere forskningsfunn, blant annet en offentlig svensk utredning som konkluderer med at det er «begrenset kunnskapsgrunnlag for at triaden kan knyttes til traumatisk risting, og at det er utilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for triadens diagnostiske sikkerhet ved traumatisk risting».
Nyere forskning viser også at de samme symptomene kan finnes ved en medfødt vannhodetilstand (BEH). Nå frykter Wester at foreldre kan ha blitt feilaktig dømt for å ha mishandlet barn som egentlig bare hadde blødningskomplikasjoner til denne vannhodetilstanden.
- Den medisinske dokumentasjonen, som i dag brukes som brukes som juridisk bevis for at et spedbarn er filleristet, er syltynn, sier Wester til Juristen.
Han mener nå at alle jurister som har vært involvert i saker hvor noen er dømt for filleristing av barn, eller vil bli det i framtiden, må orienteres om dette.
- Dommere, advokater og politi – de må vite at «sannheten» ikke nødvendigvis er en sannhet likevel. Dommere er helt avhengig av medisinske fakta når de dømmer mennesker på grunnlag av medisinske funn, men da må den informasjonen de får fra den medisinske ekspertise være korrekt, informasjon basert på sviktende medisinske dokumentasjon er farlig og kan få alvorlige konsekvenser, sier han.
Et forskningsprosjekt
En prosjektgruppe har fått Riksadvokatens tillatelse til å hente ut avanonymiserte dommer, slik at spedbarnets identitet kunne fastslås; Wester har etter det jobbet med å hente inn journaler og røntgenbilder av barna i de aktuelle sakene. Sammen med en røntgenlege med spesialkompetanse i tolkning av hjernebilder og en barnenevrokirurg – begge fra utlandet - skal han senere denne måneden studere all informasjon, inkludert røntgenbildene for å vurdere om disse barna kan ha hatt BEH.
- Dessverre frykter jeg at mange av barna kan ha vært feildiagnostisert sier han.
På forskningsprosjektet har Wester også med seg to jusprofessorer som skal hjelpe ham å se på om dommene kan være avsagt på feil grunnlag. Det er snakk om rundt 20 dommer fra 2005 og frem til i dag.
Wester regner med å være ferdig med gjennomgangen før jul.
- Alvorlige påstander
Rettsmedisiner Torleiv Rognum ved Oslo Universitetssykehus har lest Westers kronikk i Tidsskrift for den norske legeforening, og mener Wester sår tvil om at risting alltid er årsaken til «shaken baby syndrome» eller «filleristing» på norsk.
- Triaden som definerer syndromet kan oppstå som følge av såkalt godartet ytre vannhode, mener Wester. Ved denne tilstanden er rommet mellom den bløte hjernehinnen og hjernen (subaraknoidal rommet) forstørret slik at brosamleårene mellom skalletaket og hjerneoverflaten har et lenger forløp enn normalt. Derfor er de mer utsatt for bristning, hevder noen. Wester regner med at uskyldige foreldre kan ha blitt dømt på feil grunnlag. Dette er ganske alvorlige påstander, sier Rognum.
Rognum påpeker at det ikke er medisinsk enighet om at den såkalte triaden kan skyldes andre ting enn «shaken baby syndrome». Rognum kjenner til den svenske utredningen som Wester referer til men mener den har en del mangler.
- Det er i det vitenskapelige miljøet et flertall for at denne triaden kan fremkalles av filleristing og at «shaken baby syndrome» faktisk finnes, sier han.
Rognum er sammen med radiologer og andre leger involvert i et forskningsprosjekt hvor de blant annet planlegger å granske et stort antall MR-bilder av hoder på barn som har blitt undersøkt på grunn av andre tilstander enn skader. Målet er å kartlegge normale variasjoner i hodet på små barn. Det brukes også nye radiologiske teknikker for å estimere størrelsen på subaraknoidalrommet som er forstørret ved godartet ytre vannhode, og for å registrere omfang av hjerneskade.
- Vi vil også inkluder biokjemiske markører for å estimere omfanget av akutt hjerneskade. Vi ønsker også å se på genetisk disposisjon. Jeg er åpen for at noen barn er genetisk disponert for at det skal mindre vold til å utløse de samme symptomene, sier Rognum.
- Er usikkerheten for stor til at triaden som karakteriserer «shaken baby syndrome» kan brukes som juridisk bevis for mishandling?
- Vi ønsker å finne sannheten. Jeg tror dessverre «shaken baby syndrome» er reelt. Men jeg mener at man i hvert enkelt tilfelle må snu hver stein, og vi må være helt oppdaterte på det vitenskapelige grunnlaget, sier Rognum.
Ikke vurdert forskningen
Hos Riksadvokaten forteller statsadvokat Birgitte Istad at de kjenner til Westers forskningsprosjekt i egenskap av å være behandler av begjæringen om innsyn, men at Riksadvokaten kun har tatt stilling til om lovens vilkår for å gi fritak for taushetsplikten er oppfylt.
- Riksadvokaten gir samtykke til fritak for taushetsplikt for en hel rekke forskningsprosjekter årlig innenfor ulike fagfelt, uten at det innebærer at en herfra på noen måte har initiert, vurdert det faglige innholdet eller godkjent innholdet i de ulike forskningsprosjektene. Det siste er heller ikke tilfellet hva gjelder dette prosjektet, sier Istad.
- For ordens skyld tillegges at barnefaglige ekspertise som har vært benyttet i saker som du omtaler er gjennomgående av de fremste i landet, sier Istad.
Avhengig av medisinsk ekspertise
Istad hos Riksadvokaten påpeker at påtalemyndigheten og retten i mange tilfeller er avhengig av medisinsk ekspertise, blant annet for å forklare medisinske årsaksforhold når skader mistenkes påført ved vold. Er den medisinske kunnskapen som uttalelsen baserer seg på usikker, eller er den sakkyndige i tvil, skal den sakkyndige gi uttrykk for dette.
- I saker med kompliserte og omtvistede medisinske årsaksforhold kan det være grunnlag for å oppnevne to sakkyndige. Dette må vurderes konkret i den enkelte sak, sier Istad.
- Medisinsk kunnskap er også nødvendig for å kunne etterprøve de sakkyndiges erklæringer, hvilket ivaretas gjennom ordningen med at alle rettsmedisinske erklæringer skal forelegges Den rettsmedisinske kommisjon. Kommisjonen representerer landets fremste ekspertise på ulike områder og vil være oppdatert om medisinsk forskning og utvikling.
Hun sier at selv om det i mange straffesaker er behov for medisinsk ekspertise, vil en straffesak aldri være basert utelukkende på sakkyndige uttalelser om medisinske årsaksforhold.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.