Permanent sikkerhetskontroll i Oslo tinghus
Domstolen har lenge etterlyst bedre sikkerhet. Nå er det på plass. – Ett av våre samfunnsoppdrag er å tilby trygghet for alle som ferdes i tinghuset. Vi er glade for at vi nå kan innføre permanent sikkerhetskontroll, sier sorenskriver i Oslo tingrett, Geir Engebretsen.
Det var en svært tilfreds sorenskriver som var til stede da dørene ble åpnet i Oslo tinghus 4. mai. For første gang ble vitner, besøkende, advokater, aktorer og andre aktører i rettssaker sluset gjennom den fysiske sikkerhetskontrollen som nå er på høyde med kontrollen av reisende på flyplassene.
Til tross for at mange hundre mennesker ferdes inn og ut av Oslo tinghus daglig oppsto ingen lang kø og ventetid i de to «løpene» hvor vektere, røntgen og metalldetektorer nå hele tiden er i sving for å avsløre den som skulle prøve seg på å ta med farlige gjenstander inn i tinghuset.
Reaksjonene førstedag var positive. Under Juristkontakts intervju med Engebretsen mottok han spontane tilrop blant annet fra advokater, som hastet forbi på vei inn i de ulike rettssalene.
Dette var sannelig på tide! Og; «kontrollengikk raskt og problemfritt», var blant kommentarene sorenskriveren fikk i løpet av timen mellom 08.00 og 09.00, som er tidsrommet da pågangen er størst. Sikkerhetskontrollen er satt opp i inngangspartiet.
– Dette innebærer at alle, unntatt tinghusets egne faste ansatte og politi som jobber med sikring og vakthold, blir kontrollert. Advokater, aktorer, sakkyndige, vitner, ja alle besøkende og aktører som skal inn i tinghuset må fra nå av gjennom sikkerhetskontrollen, sier Engebretsen som røper at innvielsen av sikkerhetskontrollen var lagt til en torsdag av strategiske grunner.
– Vår erfaring er at torsdag og fredag er dager hvor færrest mennesker besøker tinghuset, og det var naturlig å bruke disse dagene i en «innkjøringsperiode» for den nye kontrollen. Det ser ut til å gå veldig fint, kunne en tydelig fornøyd sorenskriver meddele etter en times «drift».
Bergen er neste
Engebretsen understreker at det også har vært sikkerhetstiltak i tinghuset tidligere, men da utenfor den enkelte rettssal i byggets ulike etasjer, etter en individuell vurdering av hver rettssak. Det har ikke tidligere vært permanent kontroll i inngangspartiet av alle som skal innenfor tinghusets vegger. Den permanente sikkerhetskontrollen koster nærmere syv millioner kroner hvert år, og kommer som en ekstrabevilgning fra regjeringen.
– I tillegg til å sørge for trygghet tror jeg at tiltaket blir kostnadseffektivt. I en lengre en periode tidligere i år var det to store rettssaker som hver krevde fire– fem politifolk til å sikkerhetskontrollere personer som skulle inn og ut av rettssalene. Med den grundige sikkerhetskontrollen i tinghusets inngangsdør – som i likhet med på Gardermoen utføres av vektere – vil behovet for sikkerhetstiltak utenfor rettssalene reduseres. Noe som igjen kan føre til at politifolk som i dag driver med sikkerhetskontroll vil kunne frigjøres til politioppgaver andre steder i samfunnet, sier Engebretsen.
Til stede under åpningen var også direktør i Domstoladministrasjonen, Sven Marius Urke.
– All ære til Oslo tingrett for å ha fått på plass permanent sikkerhetskontroll. Domstolen har selv stått på for dette. Fra DAs side har vi støttet opp om å få innført dette sikkerhetstiltaket som har vært etterspurt i svært mange år, sier Urke.
Han kan røpe at Oslo tinghus er detførste i rekken av større tinghus rundt om i Norge som får permanentsikkerhet.
– Det neste nå er Bergen, og det jobbes nå med å finne en løsning der som ivaretar at tinghuset i Bergen ikke har en indre sone, som Oslo tinghus har. For landets andre domstoler må vi identifisere hvor det er viktigst, for det er nok ikke slik at alle landets domstoler vil kunne få permanent sikkerhetskontroll av alle parter og besøkende, sier Urke.
Væpnet politivakt
Oslo tinghus er den andre rettsbygningen i Norge som har innført dette – Høyesterett fikk sikkerhetskontroll for et år siden.
Sikkerhetssjef i Oslo tinghus, Frode Wold, sier til magasinet Aktuell Sikkerhet at han føler seg sikkerpå at det før eller siden blir nødvendig med tilsvarende sikring i mange norske rettslokaler. Bergen (som DA nå bekrefter) og Trondheim er trolig de neste som får tilsvarende sikring som tinghuset i Oslo nå blir utstyrt med, skriver magasinet.
– Norsk rettsvesen er tuftet på åpenhet, og slik skal det også være. Disse rettsprinsippene som verdsettes svært høyt, kommer imidlertid enkelte ganger i konflikt med behovet for sikkerhetstiltak. Derfor er permanent adgangskontroll inn til tinghuset et virkemiddel for å heve tryggheten for dem som til enhvertid er her, sier Wold.
Han begynte som sikkerhetssjef i Oslo tinghus og Borgarting lagmannsrett for snart fem år siden, og sier til Aktuell Sikkerhet at han merker et stadig tøffere trusselbilde. Dette gjelder i stor grad straffesaker, men er også knyttet til blant annet familiesaker hvor sterke følelser er involvert.
31 av sakene som ble iretteført i Oslo tinghus i fjor krevde væpnet politivakthold. Dette var mer enn en dobling fra 2014. 39 rettssaker måtte gjennomføres med sikkerhetskontroll av dem som skulle inn i salene.
– I snitt var det forsterket sikkerhet i mer enn én sak per dag, forteller Wold til Aktuell Sikkerhet.
Finner våpen
– Vi har kontinuerlig dialog med politiet om sikkerheten rundt mange berammede straffesaker. Opplysninger som gjør det mulig for oss å kunne være godt forberedt, og dermed også kunne sette inn nødvendige tiltak, ligger ofte i de involvertes historikk hos politiet. De sikkerhetsmessige utfordringene kan forøvrig være minst like store i familiesaker der vi ikke har forutsetning for å kjenne aktørenes potensielle reaksjonsmønster og følelsesliv. Vi opplever også, både i straffe- og sivilsaker, at en av partene føler at de mister ære og stolthet – noe som kan gi seg utslag i hevn eller trusler om hevn, sier Wold til Aktuell Sikkerhet.
– Vi finner innimellom våpen og ammunisjon gjemt inne i tinghuset, og av og til avsløres våpen gjemt på personer. Noen bærer våpen for å skade, mens andre bevæpner seg i selvforsvar. At situasjonen i hovedstaden blir tøffere og tøffere, er en realitet vi må ta innover oss, sier Wold.
Som flyplass
Sikkerhetskontrollen som nå er innført likner den man går gjennom på flyplasser, med metalldetektor og gjennomlysning av bagasje.
Oslo tingrett opplyser at man ikke kan ta inn skarpe eller spisse gjenstander, eller andre gjenstander som kan utgjøre en risiko. Drikkeflasker/kaffebegre er normalt tillatt, men disse kan også bli kontrollert. Det er en egen port for rullestolbrukere, barnevogner og andre med spesielle behov. Krykker må også gjennomlyses i røntgenmaskinen. Kontrollen omfatter kun gjenstander. Det vil fortsatt ikke være nødvendig å legitimere seg for å komme inn i tinghuset. Både profesjonelle aktører og besøkende er omfattet av kontrollen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.