Nesten 200 kommuner mangler personvernombud
20 juli ble det obligatorisk med personvernombud, men fortsatt har nesten 200 kommuner ikke dette på plass. I høst skal Datatilsynet gjennomføre tilsyn.
- Vi er klar over at veldig mange ikke har meldt inn opplysninger om personvernombud i Altinn slik de skal. I løpet av høsten skal vi gjennomføre tilsyn med alle offentlige etater, sier Guro Skåltveit, kommunikasjonsrådgiver i Datatilsynet.
Hun peker på at for noen av kommunene kan årsaken være at de ennå ikke har registrert ombudet i Altinn selv om de har ett.
- Men det er vel grunn til å mistenke at mange har oversett plikten sin til å opprette personvernombud. Vi har vært mye på reise og informert kommunene rundt om i landet godt, så dette er i utgangspunktet en plikt de bør vite om, sier hun.
– Og i alle tilfelle har kommunene selv ansvar for å sette seg inn i pliktene de har.
Alle offentlige myndigheter og offentlige organer som behandler personvernopplysninger, bortsett fra domstoler som handler innenfor rammen av sin domsmyndighet, er pliktet til å ha er personvernombud.
Her kan du se oversikten over registrerte personvernombud
- Må ha tillit
I Ullensaker kommune er jurist Pål Magne Ånestad tre måneder inn i sin nye jobb som personvernombud. Etter å ha tatt sluttpakke fra jobben i Likestillings- og diskrimineringsombudet og etterutdannet seg innen personvern har han nå fått drømmejobben.
- Jeg mener det problematisk at så mange kommuner ikke har dette på plass. I tillegg er mitt inntrykk at mange personvernombud ikke har avklart hvor stor stillingsprosent de har. Mange har nok fått dette oppå andre eksisterende oppgaver, sier han.
Selv er Ånestad personvernombud i 100 prosents stilling, og mener det er et stort behov for slik kompetanse i kommunene.
- Kommunene har jo blant annet primærhelsetjenesten, barnevern og sosialtjenesten og der kan være snakk om kompromitterende personopplysninger som ikke må komme på avveie. Innbyggerne må ha tillit til at kommunen behandler personopplysningene deres riktig, sier han.
Ånestad forteller at han blant annet jobber med å kvalitetssikre oversikter over personopplysninger, opplæring, implementering av internkontrollsystem, fortløpende rådgivning og bistand ved personvernkonsekvensvurderinger. I tillegg er han tilgjengelig for innbyggere som har spørsmål om sine rettigheter.
Ikke bare jurister
Det er ingen krav til hvordan bakgrunn eller utdanning et personvernombud skal ha. Datatilsynet opplyser imidlertid på sine sider at det er en overvekt av jurister, IT-rådgivere, HR-personell, revisorer og personell som jobber med comliance, organisasjonsstruktur, sikkerhet, arkiv og regelverketterlevelse.
Ombudet skal utpekes på grunnlag av faglige kvalifikasjoner, dybdekunnskap om personvernlovgivning og praksis på området og evne til å utføre oppgavene sine.
«Det er viktig at personvernombudet har en god forståelse for behandlingsaktivitetene, IT-systemene, informasjonssikkerhet og personvernbehovene i virksomheten. I tillegg er god forståelse av regelverket avgjørende. Et godt personvernombud trenger ikke nødvendigvis å være ekspert på alle disse feltene. Det viktige her er at det er en person som evner å tilknytte seg de personene og den kunnskapen hun eller han trenger i organisasjonen» skriver Datatilsynet.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.