– Betryggende at det foregår en kvalitetssikring i rettspsykiatrien
En av landets psykiatere med lengst erfaring innen rettspsykiatri, Randi Rosenqvist, har i årevis etterlyst bedre organisering.
– Jeg veldig positiv til
Hun sier at hun mange år har beklaget at hverken Justisdepartementet eller Helsedepartementet har sett at de har hatt et ansvar når det gjelder å organisere og produsere rettspsykiatriske tjenester.
– Dette i motsetning til rettspatologi, rettstoksikologi og rettsgenetikk som er offentlig forankret, understreker Rosenqvist som fortsetter:
– Når det gjelder opprettelsen av rettspsykiatrisk institutt, så er dette mer komplisert. Vi har hatt kompetansesentra for sikkerhetspsykiatri, fengselspsykiatri og rettspsykiatri (SIFER) i Oslo, Bergen og Trondheim i noe over 20 – 25 år. Ingen av disse enhetene har imidlertid fokusert mye på rettspsykiatri, sentrene har hatt mange oppgaver og få med rettspsykiatrisk kompetanse. Det er positivt om man klarer å utvikle et «rettspsykiatrisk institutt» ved at de rettspsykiatriske kreftene ved disse tre stedene samarbeider ytterligere. Men dersom man virkelig vil ha en akademisk rettspsykiatri, må det nok friske penger inn. For å få et akademisk miljø er det ikke tilstrekkelig med en til to fagpersoner hvert sted, påpeker Rosenqvist.
Riksadvokatens mann i prøveprosjektets styringsgruppe, førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes ved Trøndelag statsadvokatembeter, mener rettspsykiatrien samlet sett vil få en bedre struktur og er glad for at domstoler, påtalejurister og forsvarere nå får et system hvor sakkyndiges kompetanse er kvalitetssikret, slik at observasjonene av siktede holder et høyt nivå.
– De fleste observasjonene holdt sikkert et helt ok nivå også tidligere, men det gjennomgående for observasjonene var at de bar preg av forskjellighet og tilfeldigheter og det var kanskje litt for lite kontroll på kompetansen, sier Soknes til Juristkontakt.
Soknes har et langt liv innen strafferetten bak seg, og sett mange ulike judisielle observasjoner av ulik art som utøvende aktor i retten, og som sjef for statsadvokatembetet i Trøndelag. Blant forslagene som nå er lagt fram, er mer bruk av tvangsinnleggelser for å kunne gi mer treffsikre judisielle observasjoner.
– Dette er særlig viktig i saker med personer som er preget av en kombinasjon av både rus og psykiatri, som vi ser mer av. Dette er personer det kan være vanskelig å gjøre en god vurdering av uten at de blir innlagt på institusjoner for å bli rusfrie før det gjennomføres en judisiell observasjon, sier Soknes.
Prøveprosjektet har sikret et system hvor det føres en liste over personer med tilgjengelig kompetanse innenfor rettspsykiatri og psykologi. Når statsadvokatene ser at det kan være nødvendig med judisielle observasjoner av siktede og tar kontakt med Brøset, får de forslag på fire navn på rettspsykiatere med på forhånd godkjente kvalifikasjoner.
– Aktor og forsvarer plukker da ut til sammen to av dem vi ønsker, og vi kan ta det for gitt at de sakkyndige har den nødvendige kompetansen. Vi kombinerer gjerne også psykiater og psykolog, sier Soknes som forteller at prosessen med å finne rettspsykiatrisk sakkyndige, i motsetning til tidligere, nå går mye raskere.
– Dette er en ordning som går på tredje året i vår del av landet. At det nå foreslås å bli landsdekkende ser vi på som veldig positivt. Vi som har vært med på prøveprosjektet kan i hvert fall si at vi ikke vil tilbake til det som var, sier Soknes.
Førstestatsadvokaten mener forslag om en styrket akademisk forankring er positivt og håper utviklingen videre vil kunne føre til en mest mulig korrekt formidling av undersøkelser, resultater og metoder inn til domstolen.
– Det er her to fag som møtes – jussen på den ene siden og psykiatrien og psykologien på den andre, og det er mye som må forklares. Gjennom mer kursing, som rapporten også omtaler, såkalte b-kurs, og c-kurs, er det et håp om at man også bedre kan klare å skrive og å formidle de sakkyndiges konklusjoner inn til de som skal være med på å avgjøre saken, noe som jo er uhyre viktig for å få et riktigst mulig utfall for alle parter, sier Soknes.
Juristkontakt har bedt både Helsedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet om en kommentar til rapporten og forslagene. Direktoratet og Helsedepartementet meldte tilbake at Justisdepartementet skulle påta seg å kommentere, og vi har fått følgende kommentar fra departementet via senior kommunikasjonsrådgiver, Andreas Bjørklund.
«Pilotprosjektet i rettspsykiatri prøves ut ved Kompetansesenteret for sikkerhets- fengsels- og rettspsykiatri på Brøset i Trondheim. Prosjektet startet opp i 2014, i utgangspunktet for to år. Prosjektet videreføres i sin nåværende form i 2017. Det er foretatt en evaluering som viser at prosjektet har gode resultater og som anbefaler en landsdekkende organisering av rettspsykiatrien etter modell av pilotprosjektet. Det overordnede målet med modellen er å bedre domstolenes og påtalemyndighetens tilgang til sakkyndighet av høy kvalitet. En effekt er blant annet at oppnevningsprosessen er både raskere og enklere for rekvirentene.Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet mottok prosjektets sluttrapport 8. desember 2016. Departementene samarbeider om oppfølgingen av prosjektet og er i dialog om nasjonal implementering av modellen.»
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.