«Legitime meninger om menneskerettighetene bør ikke forbeholdes et særlig lærd presteskap eller elite»
Professor Ole Gjems-Onstad ønsker med en ny bok å få mer kritisk debatt om menneskerettighetsjussen.
– Jeg håper vi kan åpne opp diskusjonen og utvide hva som kan drøftes, sier Ole Gjems-Onstad om ny bok.
Ole Gjems-Onstad, professor ved Institutt for rettsvitenskap på Handelshøyskolen BI, er ute med boka ”Menneskerettigheter – en verden uten helvete”, der han tar et kritisk blikk på hvordan rettighetene har utviklet seg, menneskerettighetsbevegelsen og juristenes rolle.
Menneskerettsorganisasjoner og aktivister inflaterer og trivialiserer menneskerettighetene – og menneskerettighetsbrudd er i Norge for ofte blitt en tom frase, skriver han. Boka tar opp problemstillinger som overpolitisering der alt blir menneskerettigheter, absolutte fortolkninger der rettigheter ikke balanseres opp mot hverandre og rettigheter uten tanke på budsjettbegrensninger.
Den tar også for seg debattklimaet innen menneskerettighetsjuss.
– Disse diskusjonene blir fort veldig intense og emosjonelle. Jeg håper vi kan åpne opp diskusjonen og utvide hva som kan drøftes, sa Gjems-Onstad da boka ble presentert under et frokostmøte 9. mai.
Vil ha debatt
I boka skriver han: ”I en debatt om menneskerettigheter kan det bli ekstra intenst ut fra en slags kvasi-religiøs holdning. I mange deler av verden fyller menneskerettighetene et religiøst vakuum. I Norge kan de også inngå i en misjonstradisjon der et moralsk selvbevisst lite folk i nord skal frelse mer primitive land inn i et etisk riktig perspektiv. Alternative synspunkter som undergraver den selvbevissthet misjonen forutsetter, kan derfor irritere ekstra mye”.
– Jeg mener vi i debatt om dette må kunne enes om at vi er enige om prinsippene i menneskerettighetene - selv om vi ikke alltid er enig i tolkningen, sa Gjems-Onstad ved lanseringen.
”Menneskerettighetene bør ikke få et religiøst anstrøk som pretenderer å være altomfattende og allvitende. Legitime meninger om menneskerettighetene bør ikke forbeholdes et særlig lærd ”presteskap” eller elite”, heter det i boka.
Han etterlyser mer kritisk debatt om temaet.
– I norsk menneskerettighetslitteratur er det vanskelig å finne noen kritiske perspektiver. Det finnes derimot i internasjonal litteratur om emnet. Jeg tror man fra menneskerettighetsmiljøet ville tjent saken bedre ved å være litt mer nyansert og mer kritisk, spesielt i forhold til FN.
I boka tar han for seg flere dommer og tolkninger av rettigheter og han kommer også med forslag til alternative tilnærminger og hva han mener kan gjøres annerledes.
- Eser ut
Til lanseringen var også Asle Toje, medlem av Nobelkomiteen, og Marius Emberland fra Regjeringsadvokaten invitert for å kommentere boka. Toje mente temaet i boka treffer godt i et internasjonalt perspektiv.
– Boka er i spydspissen på det som er en internasjonal diskusjon om menneskerettigheter. Boka er ikke en anti-menneskerettighetsbok, men også dette feltet må utsettes for kritikk. I domstolene utøves det makt på dette området som må granskes og kritiseres på linje med annen makt.
– Det er en viktig debatt fordi menneskerettighetene har malt seg inn i et hjørne. Det har vært en tanke om at menneskerettighetene er universelle, udelelige og gjensidige. Men menneskerettighetene er ikke universelle og rettigheter kommer i konflikt med hverandre, sa Toje.
Også han mener rettighetene eser ut og det går inflasjon i dem.
– Dette er et problem som ikke kommer til å løse seg selv. Vi ser at dommerne i realiteten blir lovgivere. De som tolker lovtekstene tar seg til rette og flere eksempler viser at dommere i internasjonale domstoler griper inn i det som burde være politiske prosesser. Det kan brukes som et brekkjern for en viss politisk oppfatning.
Toje bruker innvandringsdebatt i Danmark som eksempel.
– Da daværende statsminister i Danmark, Anders Fogh Rasmussen, i 2001 strammet inn regelverket på innvandringsområdet sa landets menneskerettighetsmiljø at det som ble satt i verk ikke var lovlig. Betyr det at Danmark har brutt menneskerettighetene siden 2001? Vi ser at mange i dette systemet eller i denne bevegelsen ikke ønsker debatt om menneskerettighetene, men i stedet antyder at de som mener noe annet har moralske eller intellektuelle mangler, sa Toje.
Stiller seg ikke bak
Marius Emberland, som har ansvar for menneskerettigheter hos Regjeringsadvokaten, ville ikke stille seg bak mange av analysene og forslagene i boka, men var enig i at debatt er nødvendig.
– Det er ofte vanskelig å enes om hva man snakker om når man sier menneskerettigheter, fordi rettighetene kommer til utrykk i tekster som er overordnet formulert. Og selv om man som jurister er enig om spillereglene for tolkning av tekster kommer man likevel til ganske ulike resultater påvirket av politiske eller filosofiske holdninger. I en slik debatt snakker man enten forbi hverandre eller ikke med hverandre i det hele tatt. Det er et felt der man finner islett av sterke politiske og ideologiske føringer.
Når det gjelder forskning på dette feltet, mente han at forskningen og ”menneskerettsbevegelsen” er nært forbundet.
– Hovedinntrykket er at forsker og forskningsobjekt er veldig enige og har samme utgangspunkt. Det er vanskelig å finne juridisk litteratur på dette området som er spørrende. Jeg opplever heller ikke at mange går menneskerettighetsbevegelsen etter i sømmene. Det er heller ikke mye forskning på dommenes bruk av normene i menneskerettighetene selv om det ligger dommermakt i utlegning av menneskerettighetene. Her må akademia gå i seg selv og se på om det er tydelig kritisk distanse mellom forskning og forskningsobjekt. Hvis ikke, blir det ikke særlig vitenskapelig, sa Emberland.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.