Rett til utdanningspermisjon
Har du lyst til å sette deg på skolebenken igjen? Du kan ha rett på utdanningspermisjon fra jobben – selv om utdanningen ikke er relevant for stillingen.
- Som hovedregel har alle ansatte rett til utdanningspermisjon uavhengig av stillingsprosent, kjønn, type virksomhet og størrelse på virksomheten, sier Helene Dorans, arbeidsrettsadvokat hos Juristforbundet.
Formålet med bestemmelsen er å gi et tilbud til de som ønsker med utdanning etter noen år i arbeidslivet.
Det er ikke noe krav om at utdanningen må være relevant eller nødvendig med tanke på det arbeidet du normalt utfører. Den må likevel være yrkesrelatert, og omfatter alle typer arbeidsmarkedsrelevante etter- og videreutdanninger. Du må også ha vært i arbeidslivet i tre år, og ansatt hos arbeidsgiveren som det søkes permisjon fra de to siste årene.
Det er også et krav at du deltar på «organisert utdanningstilbud». Du har altså ikke nødvendigvis rett på permisjon for å gjennomføre selvstudier eller utdanning på grunnskole- eller videregående opplæringsnivå. Oppfyller du disse kravene har du i utgangspunktet rett til permisjon fra det tidspunktet du selv ønsker og i inntil tre år.
Avslag må begrunnes
Dorans påpeker at det finnes enkelte unntak fra regelen. Du kan for eksempel ikke kreve permisjon dersom det vil være til hinder for forsvarlig planlegging av drift og personaldisponeringer.
- Det må foretas en konkret helhetsvurdering av partenes interesser. Momenter av betydning vil være virksomhetens størrelse, arbeidstakerens stilling, permisjonens størrelse og varighet, konsekvenser av permisjonen vurdert opp mot annet fravær i virksomheten eller virksomhetens mulighet til å redusere ulempene, sier hun.
Dette kan for eksempel bety at du ikke kan kreve permisjon før arbeidsgiveren din har skaffet vikar eller på annen måte har omdisponert arbeidskraften.
- Ved et avslag må arbeidsgiveren din konkret begrunne hvilke ulemper en permisjon vil ha for virksomheten, sier Dorans.
Hun trekker frem en sak fra tvisteløsningsnemda hvor en interiørmedarbeider fikk medhold i sitt krav om rett til utdanningspermisjon. Arbeidsgiver hadde ikke dokumenter konkrete ulemper en permisjon kunne medføre, men kun sagt at permisjonen ville skape problemer med arbeidsturnusen ettersom de var i en omstillingsprosess. Nemnda slo enstemmig fast at arbeidsgiver ikke kunne dokumentere at en permisjon ville være til hinder for forsvarlig planlegging av drift og personaldisponeringer.
Skriftlig varsel
Hvis du ønsker å benytte deg av retten til utdanningspermisjon må du gi arbeidsgiveren din et skriftlig varsel. Der skal du opplyse om utdanningens faglige innhold, hvor lang utdanningen er og om eventuelt opptak ved en utdanningsinstitusjon. Hvis det ikke dreier seg om utdanning utover grunnskole eller videregående skole må du begrunne hvorfor utdanningen er yrkesrelevant.
Dersom arbeidsgiver mener at vilkårene for utdanningspermisjon ikke er oppfylt, skal du få beskjed om dette «snarest og senest innen seks måneder etter at søknaden ble fremsatt.»
Ved permisjoner på under seks måneder gjelder kortere svarfrister. Hvis arbeidstaker og arbeidsgiver er uenige om arbeidstakeren har rett til utdanningspermisjon, kan hver av partene bringe saken inn for tvisteløsningsnemnda. Fristen er fire uker etter avslaget kom frem til arbeidstakeren.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.