Må arbeidsgiver foreta en sjekk av referanser før ansettelse?
Hvor fritt står egentlig arbeidsgiver til å bestemme dette? Advokat Andreas Holmsen-Ringstad svarer.
De fleste ansettelsesprosesser innebærer innhenting av referanser etter at intervju er gjennomført. Formålet er å danne seg et så godt bilde av jobbsøkeren som mulig, herunder avdekke om vedkommende er personlig egnet for stillingen, samt kontrollsjekke opplysninger jobbsøkeren har kommet med om egne faglige kvalifikasjoner.
Som oftest sjekkes referansene til et begrenset utvalg jobbsøkere – de som står nærmest til å få jobbtilbudet. Noen arbeidsgivere nøyer seg med å sjekke referansene til den kandidaten de ser for seg å ansette. Det er også enkelte arbeidsgivere som rett og slett ikke gjennomfører en referansesjekk i det hele tatt. Det kan være frustrerende for jobbsøkere som mener de er godt kvalifiserte for stillingen og som vet at de har gode referanser.
Hvor fritt står egentlig arbeidsgiver til å bestemme dette? Har du som jobbsøker krav på at arbeidsgiver sjekker referansene dine før de bestemmer seg?
Privat sektor
Plikten til å sjekke referanser vil avhenge av i hvilken sektor stillingen utlyses. I privat sektor står arbeidsgiver fritt. Det finnes ingen formelle krav til hvordan ansettelser skal foregå.
Svaret her er at arbeidsgiver i utgangspunktet kan velge selv om de vil sjekke referanser eller ikke. Det eneste arbeidsgiver må forholde seg til ved ansettelser, er forbudene mot diskriminering, samt regler om fortrinnsrett, jf. arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven.
Offentlig sektor
I offentlig sektor er det derimot ikke fritt frem for arbeidsgiver. Kvalifikasjonsprinsippet setter begrensninger for arbeidsgivers styringsrett i ansettelsesprosesser. Av kvalifikasjonsprinsippet følger at den best kvalifiserte søkeren skal ansettes.
Selv om kvalifikasjonsprinsippet kun er nedfelt i statsansatteloven, gjelder prinsippet som ulovfestet rett ved ansettelser i hele offentlig sektor, se blant annet Rt. 2014-402 avsnitt 54.
Ved vurderingen av hvem som er best kvalifisert, skal det legges vekt på utdanning, erfaring og personlig egnethet, sammenholdt med kvalifikasjonskravene som er fastsatt i utlysningen. I forarbeidene til statsansatteloven, herunder Prop.94 L (2016-2017), presiseres det at personlig egnethet er «subjektive forhold hos søkeren som det er saklig å legge vekt på for eksempel samarbeidsegenskaper, lederegenskaper, resultatorientering mv.». Slike subjektive forhold kan det være vanskelig å få fullstendig klarhet i uten å sjekke referanser.
En avgjørelse om tilsetting er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 bokstav b).a. Det innebærer blant annet at utredningsplikten i forvaltningsloven § 17 kommer til anvendelse.
I SOM-2018-212 kom Sivilombudet frem til at et universitet hadde brutt utredningsplikten i forvaltningsloven § 17 som følge av at det ikke var innhentet referanser på en jobbsøker. Klageren ble på bakgrunn av et speedintervju ansett som ikke personlig egnet for stillingen som var utlyst, selv om han hadde bedre faglige kvalifikasjoner enn personen som ble ansatt.
Sivilombudet kom frem til at universitetet ikke hadde oppfylt utredningsplikten. I de tilfeller der en faglig sterk søker ikke anses for å være personlig egnet for stillingen, konkluderer Sivilombudet med at dette må dokumenteres gjennom en grundig saksbehandling. For å sikre at grunnlaget for beslutningen er forsvarlig, må det blant annet innhentes referanser som kan bekrefte eller avkrefte personlige egenskaper. Dette gjør seg særlig gjeldende der vedkommende søker er langt bedre faglig kvalifisert enn søkeren som ellers vil bli ansatt.
Rettsvirkninger
Brudd på utredningsplikten vil kunne medføre at arbeidsgivers beslutning anses for å være i strid med kvalifikasjonsprinsippet. Arbeidsgivere i offentlig sektor bør derfor som hovedregel sjekke referansene til de best kvalifiserte søkerne. Hvor grensen for brudd på kvalifikasjonsprinsippet går, vil måtte bero på en konkret vurdering, der det blant annet vil være av betydning hvorvidt utredningsplikten er oppfylt.
Selv om det skulle foreligge brudd på kvalifikasjonsprinsippet, vil det sjelden føre til at den jobbsøkeren som er forbigått får den aktuelle stillingen. Vedkommende som har fått stillingen er beskyttet av sitt stillingsvern.
Det kan imidlertid tenkes at vilkårene for erstatning mot arbeidsgiver er oppfylt. Videre vil det være mulig å klage til Sivilombudet på saksbehandlingen. Hensikten med en klage vil derfor først og fremst være å bidra til mer forsvarlige prosesser i fremtiden.
Medlemmer i Juristforbundet har rett til rådgivning og bistand i forbindelse med spørsmål om forbigåelse i en ansettelsesprosess.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.