Ny dom fra Høyesterett om konsekvenser ved skifte av tariffavtale
Den 3. juni 2021 avsa Høyesterett dom i Grefsenhjemsaken. Dommen er viktig innenfor arbeidsrettens område og den får betydning for hvilke konsekvenser som følger av det å ha vært bundet av en tariffavtale når tariffavtalen opphører, det vil si ettervirkninger av tariffavtaler, skriver Thea Larsen Normann.
Ti sykepleiere ved Grefsenhjemmet sykehjem hadde et særskilt lønnstillegg, kalt stabiliseringstillegg, som fulgte av tariffavtalen med Virke. I 2014 meldte arbeidsgiver seg ut av Virke og inn i NHO, og fikk dermed en ny tariffavtale. Denne inneholdt ikke noe tilsvarende lønnstillegg. Stabiliseringstillegget ble gitt etter en særskilt avtale mellom partene etter tariffoppgjøret i 1998. Det skulle sikre et lønnsmessig tiltak for å rekruttere og beholde sykepleiere i Oslo kommune. Lønnstillegg ble gitt etter ansiennitet og skulle likestilles med ordinær lønn og blant annet inngå i pensjonsgrunnlaget.
På bakgrunn av dette varslet Grefsenhjemmet de ansatte at de ikke lenger ville få utbetalt lønnstillegget. Sykepleierne bestred dette, og mente at lønnstillegget måtte anses som en del av den enkelte arbeidstakerens individuelle arbeidsavtale.
Både i tingretten og i lagmannsretten fikk arbeidsgiver medhold. Høyesterett har imidlertid nå avsagt en enstemmig dom med motsatt resultat.
Dommen innebærer at sykepleierne får beholde stabiliseringstillegget, men siste ord er ikke sagt i denne saken som følge av at Høyesteretts behandling har vært begrenset. Høyesterett har ikke behandlet spørsmålet om ettervirkning i et tilfelle hvor en tariffavtale blir erstattet av en ny tariffavtale. Dette spørsmålet vil dermed i første omgang bli behandlet på nytt av lagmannsretten.
Høyesteretts vurderinger
I dommen la Høyesterett til grunn at tre vilkår må være til stede for at sykepleierne skal ha krav på fortsatt utbetaling av stabiliseringstillegget. For det første må det tidligere avtalte tarifftillegget ha blitt en del av sykepleiernes individuelle arbeidsavtale. For det andre må ikke et slikt individuelt avtalt vilkår ha falt bort som en konsekvens av at den tidligere tariffavtalen er utløpt. Og for det tredje må ikke bestemmelsen om lønnstillegget stride mot den nye tariffavtalen partene nå er bundet av.
Var lønnstillegget blitt en del av sykepleiernes individuelle arbeidsavtale?
For å vurdere dette spørsmålet, tok førstvoterende utgangspunkt i ufravikelighetsregelen arbeidstvistloven § 6. Denne regelen innebærer at bestemmelser i arbeidsavtalen som strider mot tariffavtalen som partene er bundet av, vil være ugyldig. Ordlyden i bestemmelsen gir ikke svar på spørsmålet om tariffavtalens normative bestemmelser, det vil si tariffavtalens bestemmelser om individuelle lønns- og arbeidsvilkår, blir en del av den individuelle arbeidsavtalen. Videre ga verken forarbeidene eller juridisk teori direkte svar på spørsmålet, men disse ga førstvoterende flere viktige holdepunkter.
Førstvoterende viste til flere avgjørelser fra Arbeidsretten hvor det er lagt til grunn at tariffavtalens lønnsbestemmelser uten videre og uten uttrykkelig avtale blir en del av de individuelle arbeidsavtalene. I avsnitt 80 i dommen konkluderer deretter førstvoterende og skriver:
«Etter mitt syn gir gjennomgangen av rettskildene solide holdepunkter, ikke bare for at tariffavtalen er bindende for tariffpartene og deres medlemmer i tariffavtalens gyldighetstid, men også for at de normative bestemmelsene i tariffavtalen blir en del av de individuelle arbeidsavtalene mellom de tariffbundne parter».
Stabiliseringstillegget var ifølge førstvoterende «klart en normativ tariffbestemmelse av en slik karakter at den ble en del av den enkelte sykepleiers individuelle lønnsvilkår».
Hadde det individuelt avtalte lønnstillegget falt bort som følge av at tariffavtalen var utløpt?
Det Høyesterett deretter måtte ta stilling til, var om den tidligere tariffavtalen hadde ettervirkning i de individuelle ansettelsesvilkårene. Førstvoterende la til grunn at fra et rent avtalerettslig utgangspunkt så krever en endring av de individuelle avtalevilkårene et rettslig grunnlag. Ufravikelighetsreglene i arbeidstvistloven § 6 vil komme inn som et slikt grunnlag i de tilfeller hvor det inngås ny tariffavtale.
Spørsmålet for Høyesterett var imidlertid om utløpet av tariffavtalen i seg selv innebar at de individuelle arbeidsvilkårene ble endret når disse har hatt sitt grunnlag i tariffavtalen.
Førstvoterende gikk deretter inn på betydningen av arbeidstvistlovens regler om tariffavtalens ettervirkning og særreguleringen av tariffavtalens ettervirkning ved virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven § 16-2, men fant at ingen av disse kunne avgjøre spørsmålet om individuell ettervirkning.
Videre konkluderte førstvoterende med at spørsmålet ikke er omtalt i forarbeidene, med unntak av en uttalelse i Voldgiftskomiteens innstilling side 103 og en uttalelse fra Ole Solnørdal. Spørsmålet var heller ikke løst i rettspraksis. Førstvoterende omtalte likevel flere relevante avgjørelser fra Arbeidsretten og oppsummerte i avsnitt 104 at rettspraksis gir «visse holdepunkter for at normative bestemmelser i tariffavtalen, som er blitt en del av den individuelle arbeidsavtalen, i utgangspunktet består ved utløpet av tariffavtalens gyldighetstid».
Førstvoterende presiserte også at det ikke foreligger «avgjørelser som underbygger at tariffavtalens bortfall uten videre innebærer endringer i den individuelle arbeidsavtalen».
Fra avsnitt 107 til 109 viste førstvoterende til reelle hensyn. Hun viste for det første til at tariffavtalen som reguleringsinstrument vil kunne bli svekket dersom tariffastsatte, normative rettigheter uten videre faller bort ved tariffavtalens utløp.
For det andre fremholdt hun at hensynet til vern om arbeidstakerens sentrale rettigheter i arbeidsforholdet taler klart imot at rettigheter som er en del av den individuelle arbeidsavtalen, uten videre faller bort ved utløpet av tariffavtalens gyldighetstid.
For det tredje mente førstvoterende at en rettstilstand hvor sentrale deler av arbeidsavtalen, som har grunnlag i en tariffavtale, faller bort ved utløpet av tariffavtalen, vil kunne bety at den individuelle arbeidsavtalen må spille en mer sentral rolle for reguleringen av arbeidsforholdet. Videre oppsummerte hun med: «Tariffavtalens funksjon og rolle som fundamentet i dagens lønnsdannelsesmodell taler mot en slik utvikling».
På den andre siden påpekte førstvoterende at en utstrakt grad av individuell ettervirkning for tidligere tariffavtalte rettigheter vil kunne undergrave tariffavtalenes egnethet som styringsverktøy i den koordinerte lønnsdannelsen. Formålet om likebehandling av arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår vil også kunne utfordres.
Deretter konkluderte førstvoterende med at bestemmelser i tariffavtalen som har blitt en del av den individuelle arbeidsavtalen ikke faller bort som en direkte følge av at tariffavtalen opphører, men har individuell ettervirkning med grunnlag i den individuelle arbeidsavtalen.
Kunne arbeidsgiver fjerne stabiliseringstillegget i kraft av arbeidsgivers styringsrett?
Med utgangspunkt i Grefsenhjemmets påstand, tok førstvoterende stilling til om arbeidsgivers styringsrett kunne gi grunnlag for å fjerne stabiliseringstillegget. Førstvoterende viste til at lønn er den sentrale ytelsen fra arbeidsgiveren i arbeidsavtalen. Endringer i slike typer avtalevilkår må skje etter avtale, individuelt eller i tariffavtale, eller alternativt gjennom reglene om endringsoppsigelse. Arbeidsgiver kunne dermed ikke fjerne stabiliseringstillegget i kraft av styringsretten.
Hvilken betydning har dommen?
I dommen legger Høyesterett til grunn at tariffavtalebestemmelser som regulerer rettigheter og plikter for arbeidstakerne, dvs. normative rettigheter, også blir en del av den individuelle arbeidsavtalen. Det betyr at tariffbestemmelsene fortsetter å gjelde selv om tariffavtalen opphører. Imidlertid har ikke Høyesterett i denne dommen tatt stilling til hva som gjelder mellom partene når det inngås en ny tariffavtale etter at en annen har opphørt.
Dette spørsmålet må i første omgang behandles på nytt av lagmannsretten som følge av at lagmannsretten har bygget på feil rettsanvendelse og Høyesterett har opphevet lagmannsrettens dom. De konklusjoner som kommer ved en ny behandling av saken og en rettskraftig dom, vil dermed kunne få betydning.
Dommen kan leses her.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.