Jurister kan bli smittejegere
Helsedirektoratet ber kommuner vurdere om personer med kompetanse innen jus eller politifag kan brukes i tverrfaglige team for smittesporing av korona.
Det er i et brev til alle landets kommuner Helsedirektoratet ber om at det legges til rette for å benytte personell til andre, nye oppgaver enn det som er tradisjonelt vanlig.
Brevet, datert 19 august, tar for seg bruk av personellressurser ved testing, isolering, smittesporing og karantene (forkortet TISK) ved covid-19 i kommunene.
TISK er en del av Regjeringens ” Beredskapsplan for smitteverntiltak ved økt smittespredning under covid-19-pandemien”, der målet er å ha kontroll på smittespredningen.
Brevet fra Helsedirektoratet tar for seg hvordan mer helsepersonell kan settes inn i arbeid med å ta virusprøver, men også at personer med annen kompetanse kan benyttes i TISK-strategien.
«Videre vil vi understreke at annet personell også kan benyttes til andre oppgaver under TISK- strategien, for eksempel til smittesporing. Det bør vurderes om også personer med kompetanse innen politifag, jus, psykologi, ingeniører og andre kan egne seg til å bli smittejegere, og utgjøre tverrfaglig team som kan vare over tid», skriver direktoratet.
Tenke alternativt
«Helsedirektoratet angir at et smittesporingsteam kan bestå av en teamleder med helseutdanning (minimum høyskole), en datakyndig koordinator og tre “smittejegere” uten krav til helseutdanning. Det understrekes at alt personell har taushetsplikt. Taushetsplikten må ivaretas også i smittesporingsarbeidet», heter det i brevet.
Det bes om at kommunene tenker alternativt:
«For å kunne håndtere utfordringene med stor grad av testing og smittesporing fremover og over tid, er det viktig at kommunens personellressurser benyttes effektivt og hensiktsmessig. Kommunene oppfordres til å tenke alternativt og benytte tilgjengelig personell i kommunen fleksibelt», skriver direktoratet.
Knapphet på ressurser
Ifølge Helsedirektoratet gir mange kommuner tilbakemelding om knapphet på personellressurser i arbeidet med å ha kontroll på smittespredningen. Direktoratet påpeker derfor at helsepersonelloven omtaler bruk av «medhjelpere», der personell som ikke er autorisert helsepersonell kan tildeles bestemte oppgaver.
I et brev Helsedirektoratet sendte kommunene i juli, heter det at andre enn helsepersonell kan bistå med smitteoppsporing, forutsatt opplæring og oppfølging av kommunelegen – og at kommunelegen har det overordnede ansvaret for smitteoppsporingen etter smittevernloven.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.