Nye varslingsregler fra 2020
Tidligere var kun ansatte og innleide omfattet, mens varslingsreglene nå også vil gjelde for elever, verne- og tjenestepliktige, pasienter og personer under opplæring og i arbeidsmarkedstiltak.
Nylig vedtok Stortinget å endre arbeidsmiljøloven kapittel 2A om varsling. Varslingskapittelet vil fra ikrafttredelsen inneholde syv bestemmelser, og vil dermed få tre nye bestemmelser sammenlignet med dagens kapittel 2A. De nye varslingsreglene trer i kraft 1. januar 2020.
Personkretsen som omfattes av lovens varslingsregler utvides sammenlignet med dagens regler. Hvilke personer som omfattes av arbeidstakerbegrepet vil hjemles i ny § 1-6. Tidligere var kun ansatte og innleide omfattet, mens varslingsreglene nå også vil gjelde for elever, verne- og tjenestepliktige, pasienter og personer under opplæring og i arbeidsmarkedstiltak.
Den videre fremstilling vil gå nærmere inn på de viktigste endringene hva gjelder varsling i arbeidsmiljøloven.
Kritikkverdige forhold
Dagens bestemmelse i § 2A-1, første ledd videreføres etter lovendringen i § 2A-1, første ledd. Bestemmelsen fastsetter en varslingsrett for arbeidstaker og innleide. Det materielle innholdet av «kritikkverdige forhold» er ment videreført, jf. forarbeidene, med en utfyllende definisjon av begrepet i andre ledd.
I bestemmelsens andre ledd vil definisjonen av hva som regnes som kritikkverdige forhold fremgå. Ifølge forarbeidene er dette tilføyd for å gjøre innholdet i begrepet lettere tilgjengelig for brukerne av regelverket. Ved endringen er det tilføyd en ikke-uttømmende liste med eksempler på hva som kan regnes som kritikkverdige forhold. Av forarbeidene fremgår at formålet med de utfyllende eksemplene er å dekke viktige og relevante typer kritikkverdige forhold, samt å lette forståelsen for de som skal anvende loven.
I bestemmelsens tredje ledd unntas ytringer som gjelder arbeidstakers eget arbeidsforhold, med mindre forholdet i tillegg omfattes av andre ledd. Brudd på rettsregler og etiske retningslinjer omfattes dermed av bestemmelsen, selv om arbeidstaker selv er varsler. Virkingen av tredje ledd blir at hva som er kritikkverdig avgrenses mot forhold som ikke har en viss allmenn interesse.
Fremgangsmåte ved varsling
I dagens varslingsbestemmelser er fremgangsmåten ved varsling inntatt i § 2A-1 andre ledd. Ved endringen blir bestemmelsen utvidet og plasseres i § 2A-2. Varslingsutvalget innstilte i sitt forberedende arbeide på at det någjeldende kravet om forsvarlig fremgangsmåte for varsling skulle videreføres, samtidig som de mente det var et behov for at lovteksten gir bedre informasjon om hvordan arbeidstaker skal gå frem for å varsle.
I den nye § 2A-2 vil begrepet «forsvarlig fremgangsmåte» erstattes med tre sett av kriterier som er ment å klargjøre innholdet i kravet til forsvarlighet:
- Første ledd: Arbeidstaker kan alltid varsle intern til arbeidsgiver eller arbeidsgivers representant, i samsvar med varslingsrutinene i virksomheten og varslingsplikten, eller via verneombud, tillitsvalgt eller advokat.
- Andre ledd: Arbeidstaker kan alltid varsle til en ekstern offentlig tilsynsmyndighet eller annen offentlig myndighet
- Tredje ledd: Til media eller offentligheten for øvrig kan arbeidstakeren varsle dersom arbeidstaker er i aktsom god tro, varselet gjelder kritikkverdige forhold som har allmenn interesse, og intern varsling enten er forsøkt først eller varsler har grunn til å tro at slik varsling ikke vil være hensiktsmessig.
Avslutningsvis fremgår det av fjerde ledd at arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med de ovennevnte regler.
Kriteriene tydeliggjør hvem man skal varsle til internt og eksternt, og hvilke krav som gjelder ved varsling til media. Årsaken til endringen er at departementet mener at begrepet «forsvarlig fremgangsmåte» er for skjønnsmessig og kan skape usikkerhet for dem som vurderer å benytte seg av varslingsretten. Den nye ordlyden forklarer hva som menes med forsvarlig fremgangsmåte på de tre varslingsnivåene. Dette gir dermed bedre forutberegnelighet.
Materielt sett er innholdet i någjeldende § 2A-1, andre ledd ment videreført i nye § 2A-2.
Arbeidsgivers aktivitetsplikt
I den nye § 2A-3 vil det i første ledd fremgå at arbeidsgiver skal undersøke varselet tilstrekkelig. Dette skal gjøres innen rimelig tid. Dette vil sikre muligheter både for hurtig inngripen i de kritikkverdige forholdene og eventuell rask avkreftelse av varselets innhold, jf. forarbeidene. Hva som er «tilstrekkelig» vil i stor grad være opp til arbeidsgiver. Det stilles ingen kvalitative eller kvantitative krav til arbeidsgivers undersøkelsesplikt.
Bestemmelsen er ny, idet det ikke foreligger en uttrykkelig bestemmelse om arbeidsgivers aktivitetsplikt i någjeldende arbeidsmiljølov. Ifølge forarbeidene er et av målene ved denne paragrafen å ufarliggjøre varsling som virkemiddel.
Arbeidsgivers omsorgsplikt
Arbeidsgivers omsorgsplikt overfor varsleren vil fremgå av § 2A-3, andre ledd. Bestemmelsen vil presisere en særlig plikt til å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø for den som varsler. Ifølge forarbeidene vil dette i hovedsak innebære at varslerens identitet ikke skal røpes i større grad enn nødvendig. Videre vil det fremgå av andre ledd at arbeidsgiver ved behov skal iverksette egnede tiltak for å forebygge gjengjeldelse.
Forbud mot gjengjeldelse
Gjengjeldelse er forbudt etter någjeldende § 2A-1, men begrepet er ikke definert i lovteksten. Ved ikrafttredelsen av de nye varslingsreglene vil forbudet mot gjengjeldelse defineres med eksempler i § 2A-4, andre ledd. Virkningen vil ifølge forarbeidene være at innholdet i begrepet blir mer tilgjengelig, samt innebære en styrking av varslervernet. Eksemplene i lovteksten er også ment å få frem bredden i gjengjeldelsesbegrepet, som omfatter alt fra manglende lønnsutvikling, oppsigelse og avskjed til sosial ekskludering.
Oppreisning og erstatning ved brudd på gjengjeldelsesforbudet
Etter dagens regler kan en arbeidstaker som er utsatt for gjengjeldelse kreve erstatning eller oppreisning etter alminnelige erstatningsregler. Det må foreligge et økonomisk tap og arbeidsgiver må ha utvist skyld.
I ny § 2A-5 endres skyldkravet til et objektivt arbeidsgiveransvar ved brudd på gjengjeldelsesforbudet. Det betyr at arbeidstaker kan kreve oppreisning og erstatning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Bakgrunnen for endringen er i hovedsak at det er vanskelig å påvise skyld i saker om gjengjeldelse. Oppsigelse og avskjed er gjengjeldelsesformer som etter dagens regler omfattes av det objektive erstatningsansvaret. Også andre typer gjengjeldelse omfattes av samme regler.
Plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling
Virksomheter med minst fem ansatte plikter etter ny § 2A-6 å ha rutiner for intern varsling. Dette gjelder også virksomheter med færre ansatte dersom forholdene tilsier det. Rutinene skal være skriftlige. Videre skal de oppfordre til varsling om kritikkverdige forhold og inneholde fremgangsmåte for varsling. Rutiner for arbeidsgivers fremgangsmåte for saksbehandling ved mottak, behandling og oppfølging av varsling skal sikre forutberegnelighet og ivareta rettssikkerheten til alle berørte parter i en varslingssak, jf. forarbeidene.
Taushetsplikt ved ekstern varsling til offentlig myndighet
Bestemmelsen i § 2A-7 viderefører någjeldende § 2A-4. Denne gjelder kun ved ekstern varsling til offentlig myndighet. Det er gjennomført en språklig endring, som ikke er ment å endre innholdet i bestemmelsen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.