Likestilling og forbud mot diskriminering i arbeidslivet
Juristforbundet opplever fra tid til annen at medlemmer tar kontakt fordi de mener å ha blitt diskriminert som søker til en stilling, ved ansettelse eller på arbeidsplassen. Det må i slike tilfeller foretas en vurdering av om forskjellsbehandlingen er ulovlig.
Diskriminering er usaklig forskjellsbehandling knyttet til ett eller flere diskrimineringsgrunnlag. Hvis en arbeidstaker opplever å ha blitt forskjellsbehandlet, må det vurderes om vedkommende har blitt ulovlig diskriminert, med bakgrunn i diskrimineringsgrunnlagene nevnt i likestillings- og diskrimineringsloven og/eller arbeidsmiljøloven kapittel 13. Det stilles således krav om årsakssammenheng mellom diskrimineringsgrunnlaget og den dårlige behandlingen.
Av likestillings- og diskrimineringsloven § 6 følger det et forbud mot diskriminering på bakgrunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og kombinasjoner av disse grunnlagene.
Etter arbeidsmiljøloven kapittel 13 er det regulert et forbud mot diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i fagforeninger (arbeidstakerorganisasjon) og politiske organisasjoner samt alder.
Både direkte og indirekte diskriminering er forbudt. Med direkte diskriminering menes at en person behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, på grunn av et eller flere diskrimineringsgrunnlag jf. likestillings- og diskrimineringsloven §§ 6 og 7. F.eks. vil det kunne være direkte diskriminering hvis arbeidsgiver velger ut søkere til intervju på grunnlag av alder eller politisk syn. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som vil stille personer dårligere enn andre, på grunn av et eller flere diskrimineringsgrunnlag jf. likestillings- og diskrimineringsloven §§ 6 og 8. Manglende tilrettelegging for personer i rullestol på arbeidsplassen vil f.eks. kunne være indirekte diskriminering.
Diskriminering i arbeidslivet
Diskrimineringsvernet i arbeidslivet omfatter alle sider ved arbeidsforholdet, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 29 og arbeidsmiljøloven § 13-2. Vernet gjelder derfor blant annet utlysning av stilling, ansettelse, omplassering, forfremmelse, opplæring, kompetanseutvikling, lønns- og arbeidsvilkår og opphør av arbeidsforholdet.
Forbudet mot diskriminering gjelder alle ansatte, herunder deltidsansatte og midlertidig ansatte. Videre gjelder forbudet også for arbeidsgivers valg og behandling av selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere.
I henhold til likestillings- og diskrimineringsloven § 30 og arbeidsmiljøloven § 13-4 er det forbudt å innhente opplysninger om graviditet, adopsjon og planer om å få barn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk om søkere i ansettelsesprosesser. Forbud mot innhenting av visse opplysninger gjelder både opplysninger som innhentes fra søkere direkte og på annen måte, f.eks. gjennom søk på internett. Det er kun innhenting av opplysningene som er forbudt. Opplysninger som arbeidstaker selv gir kan være tema under et intervju.
Unntak fra forbudet mot diskriminering
Forskjellsbehandling kan være lovlig selv om den har sammenheng med et diskrimineringsgrunnlag. For at forskjellsbehandling skal være tillatt etter likestillings- og diskrimineringsloven § 9 og arbeidsmiljøloven § 13-3 må forskjellsbehandlingen ha et saklig formål, være nødvendig for å nå formålet og ikke være uforholdsmessig inngripende overfor den som forskjellsbehandles.
I arbeidslivet vil forskjellsbehandling kunne være lovlig dersom den er nødvendig for utøvelsen av arbeidet eller yrket.
Om arbeidsgiver har et saklig formål, må vurderes objektivt. F.eks. vil det være saklig å kreve at den som ansettes som norsklærer har meget gode norskkunnskaper. Slike krav må angis i stillingsutlysningen.
Lovlig forskjellsbehandling på grunn av graviditet, fødsel, amming og permisjon ved fødsel eller adopsjon er tillatt der forskjellsbehandlingen er nødvendig for å beskytte kvinnen, fosteret eller barnet i forbindelse med graviditet, fødsel eller amming, eller der det foreligger andre åpenbare grunner, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 10. Det innebærer at forskjellsbehandling i disse periodene er tillatt dersom forskjellsbehandlingen er saklig, nødvendig og forholdsmessig, med mindre det er tale om oppsigelse eller avslag på ansettelse eller forlengelse av stilling.
Positiv særbehandling innebærer at det kan iverksettes aktive tiltak som har til formål å fremme likestilling for bestemte grupper i samfunnet, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 10 og arbeidsmiljøloven § 13-6. Ved ansettelser i staten vil det f.eks. være lovlig å ansette en person med nedsatt funksjonsevne selv om vedkommende ikke er den best kvalifiserte. Vedkommende må imidlertid være tilnærmet like godt kvalifisert som den best kvalifiserte søkeren. jf. forskrift til lov om statens ansatte § 6.
Opplysningsplikt og bevisbyrde
Arbeidsgiver har opplysningsplikt hvor en arbeidssøker mener seg forbigått, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 31 og arbeidsmiljøloven § 13-7. Arbeidstakere som har mistanke om at de blir diskriminert med hensyn til lønn, har rett til å få vite lønnen og kriteriene for fastsettelsen til navngitte kolleger av arbeidsgiver jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 31.
Det er arbeidsgiver som har bevisbyrden og må sannsynliggjøre at det ikke har funnet sted diskriminering, hvis arbeidstaker eller arbeidssøker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted ulovlig diskriminering.
Virkninger av brudd på diskrimineringsforbudet
Den som er blitt ulovlig diskriminert kan ha krav på oppreisning og/eller erstatning uavhengig av om arbeidsgiveren kan bebreides for diskrimineringen, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 38 og arbeidsmiljøloven § 13-9.
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) gir råd og veiledning og Diskrimineringsnemnda kan avgjøre enkeltsaker som gjelder diskriminering og trakassering. Vi i Juristforbundet anbefaler deg å ta kontakt med advokatkontoret dersom du har spørsmål knyttet til likestilling og/eller diskriminering i arbeidsforholdet.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.