Lokale lønnsforhandlinger: To gode råd
Leder av Juristforbundet – Stat hjelper deg med disse rådene i forkant av lokale lønnsforhandlinger.
Nå starter snart høstens mest spennende og krevende periode for mange tillitsvalgte jurister; lokale lønnsforhandlinger. Vi ønsker våre tillitsvalgte som skal forhandle all mulig lykke til.
Jeg ønsker å gi to råd på veien - ett til medlemmer av Juristforbundet og ett til tillitsvalgte i Juristforbundet.
Råd til medlemmene:
Jeg tror ikke medlemmene alltid reflekterer over hvor viktige dere er for å bygge opp den tillitsvalgte. Eller hvor lett man kan undergrave forhandlingsmakten hos den som skal representere dere.
Lokale lønnsforhandlinger er kollektive forhandlinger. Det betyr at forhandlingsmotparten, arbeidsgiver, må få vite at den tillitsvalgte representerer et kollektiv. En medlemsmasse som står samlet. Det vil gi den som skal forhandle på medlemmenes vegne svært gode kort på hånden.
Dersom arbeidsgiver vet at medlemmene vil gjøre akkurat som den tillitsvalgte sier, øker det kraftig troverdigheten og styrken hos den som skal forhandle på deres vegne.
Vet arbeidsgiver at medlemsmassen murrer og er vanskelige og uenige, gir det forhandleren svært dårlige kort på hånden.
En forhandler trenger fullmakter, støtte og ryggdekning. En forhandler som samtidig må forsvare seg overfor et urolig baklandskap er nesten dømt til å mislykkes.
Om ikke dere vil støtte den tillitsvalgte av godhet, bør dere gjøre det av ren og skjær egeninteresse. Sannsynligheten for at de tillitsvalgte gjør en god jobb mangedobles når de vet at dere alle er med på laget. Dette gjelder både før, under og etter forhandlingene.
Og så ligger det et ansvar på de tillitsvalgte å forankre syn og fremgangsmåter i medlemsmassen. Da gjelder det å ha gode informasjons- og kommunikasjonsmåter.
En tett og god dialog med de som den tillitsvalgte skal forhandle på vegne av er helt nødvendig, enten direkte med medlemmene eller via andre tillitsvalgte som sitter nærmere medlemmene. Det siste vil ofte være den enkleste og beste løsningen for foreninger av en viss størrelse.
Råd til de tillitsvalgte:
Dere er likeverdig part med forhandlingsmotparten. Dette viktige prinsippet må dere være de første til å forsvare og holde i hevd!
Det starter med at de tillitsvalgte faktisk ser på seg selv som en likeverdig part.
Det vil alltid være en maktubalanse i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstakerrepresentant. Men denne ubalansen er det vår oppgave som tillitsvalgte å utjevne mest mulig. Et veldig godt sted å starte er å opptre og oppføre seg som en likeverdig part. Sørg for at det synes og høres at dere er likeverdige. Dere bestemmer like mye i disse forhandlingene som forhandlingsmotparten.
Dere eier forhandlingsprosessen og forhandlingsrommet like mye som motparten. Da må dere også vise at dere gjør det, dere kan ikke vente på at andre skal gi dere denne kontrollen. Den skal dere ta selv. Da vil forhandlingsmotparter lære at dere faktisk er likeverdige.
De tillitsvalgte har her, som ellers, ikke noen lojalitetsplikt til arbeidsgiver, som det av og til påstås. Her blandes beklageligvis altfor ofte en arbeidstakers lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver inn i et område hvor dette i utgangspunktet ikke er relevant.
Dette er jo også i utgangspunktet en gjensidig lojalitetsplikt. Men dette er som sagt i utgangspunktet irrelevant, den tillitsvalgtes lojalitetsplikt er overfor medlemmene, og for å gjøre en best mulig jobb for dem.
Til slutt er det viktig å huske at det alltid er arbeidsgiver som er ansvarlig for den enkelte arbeidstakers lønnsutvikling. Men vi som tillitsvalgte står sammen med arbeidsgiver ansvarlig for resultatet i den enkelte forhandling. Dersom vi signerer protokollen.
Derfor er det svært viktig at dere som er tillitsvalgte ikke signerer en protokoll som fremstiller resultatet som noe det er enighet om dersom dere ikke er enige.
Da skal protokollen beskrive uenigheten og at dere ikke kom til enighet, slik at dere kan vurdere om dette skal løftes og tvisteløses.
Dersom ikke en slik protokoll legges frem til signering, kan dere la være å signere protokollen.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.