«Ny FN-konvensjon om mekling - og gull til Norge»
Delegater fra hele verden var samlet i Singapore første uken i august for å overvære signering av FN konvensjonen om mekling – The Singapore Convention, skriver konfliktmekler Roar Thun Wægger.
Den drivende kraften bak etableringen av konvensjonen er for å bistå internasjonal handel og å fremme mekling som en alternativ og effektiv metode for å løse tvister i internasjonal handel.
Målet med et felles internasjonalt rammeverk er å gi internasjonale forretningsmiljø en bedre trygghet i å bruke mekling som tvisteløsningsmekanisme. Det er en høy prioritet å unngå at kommersielle tvister skal løses i rettssalen, fordi det er meget tidkrevende, kostbart og mange har erfart at saker ofte løses i favør av den lokale parten.
En meklingskonvensjon ble foreslått av USA i 2014, og en arbeidsgruppe under FNs kommisjon i International Trade Law (UNCITRAL) har siden arbeidet med dette.
Internasjonal standard
Flere land har utviklet en kultur for mekling som en effektiv mekanisme for å løse internasjonale handelstvister, men en rekke land har fortsatt en vei å gå for å utvikle en slik kultur. Konvensjonen vil hjelpe mekling til å bli en mer akseptert metode fordi den vil gi en internasjonal standard for anerkjennelse og håndhevelse.
Forretningsmiljø som driver internasjonal handel, vil med konvensjonen få forsikringer at de kan bruke mekling som tvisteløsning og kunne stole på at det som er avtalt også kan håndheves.
Det revolusjonerende med Singapore konvensjonen som ble signert 7. august, er at den sikrer at avtaler mellom partene blir rettslig bindende i alle jurisdiksjoner og kan mer effektivt håndheves.
Konvensjonen spesifiserer som et kriterium at løsningen er forhandlet frem i mekling, som nødvendig for at avtalen mellom partene kan bli håndhevet av domstolen. Mekleren kan attestere meklingsavtalen eller et annet dokument som bekrefter at mekling har blitt gjennomført.
Meklingskonkurranse
I tilknytning til signeringen av den nye FN konvensjonen deltok også studentene Elisabeth Aspaas Runsjø, Hans Christian Tjønnås og Christopher Olsson Lønes, fra juridisk fakultet i Oslo, i den internasjonale meklingskonkurransen i Singapore, IMSG, 2.-7. august.
Wægger Negotiation Institute er en del av et internasjonalt meklingsmiljø i den London baserte virksomheten ADR-ODR International, og sammen med min greske kollega Sofia Giannopoulou forberedte og trente vi de tre norske jusstudentene til gullmedalje i meklingskonkurransen.
Sammen med 700 spesielt inviterte gjester overvar vi også signeringen i Singapore.
Mer effektive tvisteløsninger
Hans Christian Tjønnås sier:
«Mekling er vanligvis en mer effektiv og mindre kostbar måte til å løse tvister enn voldgift, som har vært den foretrukne metoden for håndhevelse siden FN konvensjonen om voldgift ble undertegnet i 1958 – bedre kjent som The New York Convention»
Elisabeth Aspaas Runsjø skyter inn:
«Mekling er også ofte en bedre metode fordi den også ivaretar de forretningsmessige relasjonene i tillegg til å løse den substansielle uenigheten på en mindre tidskrevende og kostbar måte»
De tre norske jusstudentene brenner for å utvikle en kultur for mer effektive tvisteløsninger i Norge.
Christopher Olsson Lønes sier:
«Konkurranser som dette er en av de absolutt beste måtene å utvikle egne meklings- og forhandlingsferdigheter på, fordi vi kun risikerer å tape en runde, men aldri en ekte klients renommé og penger. Det gir en unik mulighet til å teste ulike strategier og metoder for å oppnå best mulig resultater for partene i en sak.»
Vi skal ikke selge konflikt
Norge har et stort internasjonalt renommé som dyktige fasilitatorer eller tilretteleggere for konfliktløsning, og mange norske advokater er dyktige tvisteløsere. Allikevel kan flere advokater bli mer bevisst og bedre til å hjelpe sine klienter til å løse konflikter mer effektivt.
Leger skal ikke selge sykdom og advokater skal ikke selge konflikt.
Roar Thun Wægger er grunnlegger av Wægger Negotiation Institute, et forhandlings-, meklings og konfliktløsningsfirma som gir rådgivning og trener ledere og forretningsmiljø i å bli bedre forhandlere og konfliktløsere.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.