Det internasjonale voldgiftsmiljøet omtales ofte som «pale, male and stale»
Ordrimet er ment å signalisere at dette miljøet er befolket av en relativt ensartet gruppe mennesker: Menn med grått hår som har et visst antall år på baken, skriver Ola Ø. Nisja.
I voldgift velger man sine egne dommere. Dette karaktertrekket er noe som gjerne trekkes frem som en av de aller viktigste fordelene ved voldgift. De alminnelige domstolene rekrutterer høykompetente jurister. Ved voldgift kan partene i tillegg sikre seg en spisset fagkompetanse.
Men voldgift, både internasjonalt og i Norge, har vært preget av en nokså ensartet gruppe mennesker. Menn som har oppnådd en viss alder. Og ofte med nesten forbløffende lik faglig bakgrunn.
Som en motreaksjon mot denne utstrakte praksisen har tematikken «diversity in arbitration» vokst frem. Bevegelsen retter oppmerksomhet mot i alle fall to helt sentrale spørsmål. For det første om nærmest utelukkende oppnevnelse fra «pale, male and stale»-gruppen gjør at man går glipp av talenter. For det andre om oppnevning fra en såpass avgrenset gruppe er en hensiktsmessig praksis for å utvikle voldgift mer generelt.
Å løfte blikket
Velger vi de beste voldgiftsdommerne? Ved å løfte blikket og utvide horisontene, kan man ganske enkelt utvide gruppen med aktuelle kandidater for voldgiftsdommerverv betydelig. Både domstoler, universiteter, juridiske avdelinger og advokatfirmaer bygger til enhver tid opp nye talenter. At en jurist ikke har nevneverdig erfaring fra voldgift kan være av mindre betydning så lenge de juridiske ferdighetene er på plass - sammen med en grunnleggende interesse for og iver i å sette seg godt inn i saken og høre partene.
Hvis betydelig erfaring med voldgift som prosessform er avgjørende for en konkret sak, er det jo bare å ta høyde for dette i sammensetningen av panelet. Rekruttering fra en større gruppe gir mindre gråsoneinhabilitet og risiko for gjentatte oppnevninger fra samme part og advokatfirma - noe som lett kan bli en utfordring i et lite land som Norge.
Vil voldgift som tvisteløsningsmekanisme ha godt av mer mangfold? Selvsagt. Mangfold i både kjønn, alder og bakgrunn vil utelukkende være en fordel. Voldgift skal ikke være en hemmelig klubb, men et alternativ til andre tvisteløsningsformer. Det krever større grad av transparens. Brukerne må ikke føle at voldgift er en mystisk «black box».
På rett vei
Vi er på rett vei. I en tid hvor voldgift, både institusjonell og ad hoc, er i sterk fremvekst i Norge, ser vi et stadig større og høyst kompetent voldgiftsmiljø.
Misforstå meg rett. Noen av juristene jeg har størst respekt for og kollegaer jeg setter størst pris på er menn med grått hår. Jeg er selv mann, og de grå hårene ser ut til å vinne kampen på mitt eget hode. Poenget er at det finnes så mange andre dyktige jurister å velge blant i tillegg.
De som oppnevner voldgiftsdommere må vurdere om det finnes noen utenom «the usual suspects» som kan egne seg. Vi bør heie frem initiativer som Young Arbitration Practitioners Norway (YAPN). YAPN er en gruppe ildjseler som brenner for voldgift og muligheten til å prøve seg. Gruppen har vedtektsfestet kjønnsbalanse i styret. Dette er neste generasjon.
Vi må heie frem mangfoldet. Da blir voldgift i Norge enda bedre og enda mer konkurransedyktig.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.