Skal, skal ikke? Hvordan vet du om du kan bli en god leder?

«Har du veldig temperament, eller er du du bekymret av natur, er kanskje ikke ledelse veien frem for deg. Omvendt er det et godt tegn hvis du trives med å være alene», skriver danske Djøfbladet etter å ha snakket med Lilian Mogensen og professor Henrik Holt Larsen, som nylig har skrevet boka «Håndbog for mellemledere».

Djøf er en dansk fagforening for akademikere med rundt 107.000 medlemmer. En undersøkelse de gjennomførte for noen år siden viste at 61 prosent av medlemmene som ikke hadde lederjobb, ønsket seg det.

Inger-Christine Lindstrøm er karriererådgiver i Juristforbundet og snakker med jurister og advokater på jobbjakt eller som ønsker en endring i karrieren. Hun opplever også at svært mange enten ønsker eller har tenkt tanken på å bli ledere.

– En master i rettsvitenskap er en god formell plattform med tanke på ledelse. God oversikt over og forståelse for regelverk er fordelaktig kompetanse innenfor ledelse, sier hun.

En mulig ulempe for juristene kan oppstå dersom man blir mer opptatt av jussen og faget enn av menneskene, tror karriererådgiveren, men understreker at det gjelder for flere utdannelser.

– Det er ikke alltid at de mest dedikerte fagpersonene er de som har størst interesse og de beste ferdighetene når det gjelder  å lede andre. Det behøver absolutt ikke å ha noen sammenheng.

Lindstrøm er imidlertid ikke helt enig med bokskriverne Djøfbladet har snakket med når det gjelder egenskaper som bør få deg til å revurdere drømmen.

– Jeg vil i utgangspunktet ikke si at det er noen egenskaper som gjør at du bør unngå å bli leder, men det finnes jo egenskaper som er en stor fordel, mener hun.

- En ting avgjørende

Selv om å være en skikkelig hissigpropp kan være en stor utfordring hvis du skal bli leder, mener karriererådgiveren at hvis du er klar over dine egne utfordringer på forhånd vil det være enklere å tenke gjennom hvordan det bør håndteres.

– Jeg vil si at selvinnsikt er en avgjørende egenskap eller ferdighet hos en leder, sier Lindstrøm, og fortsetter:

– At du er temperamentsfull trenger ikke utelukke en lederjobb. Hvis du kjenner deg selv godt og vet hvordan du reagerer har du også mer spillerom i hvordan du velger å være i gitte situasjoner. Å være leder handler ikke bare om hvordan du er i din «naturelle utgave». Du er leder i en organisasjon, i en gitt setting, og ledelse handler om å få til et godt samspill.

– I tillegg er det viktig å være åpen om ting. «Jeg fyrer meg fort opp når jeg blir engasjert» trenger ikke bare å være negativt, og noe de fleste tolererer til en viss grad, mener hun.

De danske forskerne trekker altså frem «temperamentsfull» og «bekymret» som egenskaper som kan gjøre en lederjobb utfordrende, mens «ekstrovert» og «intelligent» kan gjøre jobben enklere.

– Jeg tror ikke man nødvendigvis behøver å være ekstrovert, men jeg vil si at man virkelig bør være glad i folk hvis man skal lede folk. Det er mange veldig dyktige ledere som ikke er utpreget esktroverte, mener Lindstrøm.

– Hvis du tenker at å lede mennesker ikke er noe for deg, så er det fortsatt muligheter som fagleder, prosjektleder og annen ledelse som ikke innebærer personalansvar.

Lindstrøm tror at de beste lederne er de som har reflektert rundt hvordan de virker på andre, og som har gjort seg noen tanker om hvilke verdier de har og hva som er viktig for dem.

– Du bør ha en evne til å se og anerkjenne andre. Jeg tenker på en lederjobb nesten som et serviceyrke. Du bør hele tiden spørre deg hva dine ansatte trenger for at de skal få gjort jobben på best mulig måte. Du skal i alle fall ikke fly i beina på dem og kontrollere.

Kan ikke være konfliktsky

Karriererådgiveren opplever at mange bærer på en lederdrøm, og ikke rent sjelden oppstår den etter en erfaring med hvordan de mener en leder ikke bør være. Slike erfaringer skal ikke undervurderes, mener hun, men understreker at det er viktig å huske på at ledelse er et eget fag.

– Det handler også om helse, trivsel og produktivitet. Dårlig ledelse kan ha utrolig store omkostninger, og man skal ha respekt for faget. En av de viktigste grunnene til at folk bytter jobb er faktisk sjefen, sier hun.

Ledere føler ofte på et stort ansvar, og mellomledere har også et press ovenfra. Å ha oversikt over hva som skal leveres og fokus på hvordan oppnå resultater gjennom andre er viktige ferdigheter. Ferdigheter kan stort sett læres og trenes på, mener Lindstrøm.

Å tørre å ta opp ting er også en viktig ferdighet, eller noe man eventuelt må øve seg på.

– Du kan ikke være konfliktsky eller ha altfor store problemer med å ta opp vanskelige ting på en best mulig måte. 

Før et intervju

Vurderer du å søke en lederjobb, bør du tenke litt gjennom hva motivasjonen din er og hvordan du ønsker å fremstå i et intervju, påpeker Lindstrøm.

– Du bør kunne si litt om hva det er som tiltrekker deg ved ledelse. Mange vil tenke at det følger med høyere lønn og andre positive fordeler, og det er en ærlig sak, sier hun.

– Men du bør også gå litt dypere i deg selv: ønsker du i all hovedsak å konsentrere deg om å få andre til å gjøre en god jobb? Mange opplever etter en stund som leder at de kommer lenger unna det opprinnelige faget sitt, og det kan det være lurt å være klar over. Noen synes det er helt greit, andre begynner å savne det etter en stund.

Lindstrøm oppfordrer likevel de fleste til å prøve hvis de går med en drøm om å bli leder. Hun er opptatt av at det aldri er for sent å endre retning, og mange er ledere i en periode før de kanskje vender tilbake til en jobb som ligner den de hadde før - eller går andre veier.

– Det finnes veier både inn og ut av lederskap. Mange er ledere i en periode. Jeg må understreke at de aller fleste som er ledere over tid vil kjenne behov for en eller annen lederutdanning eller kurs etter hvert. Noen arbeidsgivere krever en formell utdannelse innen ledelse for at du skal være aktuell for oppgaven. Andre ganger kan søkere med uformell realkompetanse og gode resultater hevde seg i konkurranse om lederjobb.

– Men husk at en lederjobb er noe du gjør, ikke noe du er. Det er et fag hvor du selv er det viktigste redskapet.

Robust og motivert

Inger-Christine Lindstrøm påpeker at det finnes mange eksempler på ledere som lykkes godt i en setting, men får dårlige evalueringer i en annen setting eller i et annet selskap.

– Du bør ha en viss robusthet. Alle ledere trenger en profesjonell samtalepartner. Å skulle klare alt alene er kanskje greit i en organisasjon der alt går bra, men havner man i en endringssituasjon eller det oppstår problemer bør man ha noen å hente støtte hos.

Oppsummert mener Lindstrøm at det er få egenskaper som bør hindre deg fra å sikte mot eller ha en lederjobb, så lenge du er klar over dine styrker og utfordringer - og ønsker å jobbe med det og utvikle deg.

Karriererådgiveren mener altså at du ikke kan være konfliktsky og at du bør ha en viss robusthet hvis du skal klare å stå og trives med i en lederjobb hvor du leder mennesker.

Likevel er det ifølge henne motivasjon som er den store nøkkelen. Mange er nysgjerrige, og det vil alltid være både fordeler og ulemper ved å ha en lederjobb.

– Til syvende og sist må du være motivert for å gjøre en god jobb. Å unngå å hisse seg opp, og finne ut hvordan du kan håndtere vanskeligheter som oppstår på hensiktsmessige måter, tørre å ta opp ting, å se menneskene og medarbeiderne dine og bry deg om dem, uten å løpe i beina på dem og kontrollere – alle disse ferdighetene er ting de fleste som er motivert for det kan lære seg mer om og øve på, mener Lindstrøm.