

Inkluderingsdugnaden og hull i CV-en
Det har blitt lettere for statlige virksomheter å inkludere personer med hull i CV-en i arbeidslivet. Ferske tall viser at det har vært en økning i ansettelser av denne målgruppen, skriver advokat Thea Willas Bure.
Av Thea Willas Bure, advokat i Juristforbundet
Regjeringen tok i 2018 initiativ til en inkluderingsdugnad for å få virksomheter til å føre en mer inkluderende rekrutteringspraksis. Dugnaden gjelder både privat og offentlig sektor, men staten har fått tydeligere føringer for å legge til rette for at flere med hull i CV-en og funksjonsnedsettelser ansettes i de statlige virksomhetene.
Statlige arbeidsplasser skal ifølge satsningen gå foran, og ha som mål at minst 5 % av alle nyansatte i staten skal være i denne målgruppen. Formålet er å hindre at personer i arbeidsfør alder faller utenfor arbeidslivet, og satsningen ble gjennomført ved å innføre en ny bestemmelse i forskrift til statsansatteloven (FOR-2019-12-13-1750 ). Dette viser hvordan lovgivning anvendes for å fremme politiske formål.
Bestemmelsen innebærer at søkere med hull i CV-en skal behandles på samme måte som søkere med funksjonsnedsettelse behandles i dag. I praksis betyr dette blant annet at minst én kvalifisert søker med hull i CV-en skal innkalles til intervju og at søkere med hull i CV-en kan ansettes dersom han eller hun er tilnærmet like godt kvalifisert som den best kvalifiserte søkeren.
Ferske tall viser at 333 personer fra målgruppen ble ansatt i staten i 2020. I 2019 var tallet 279. Dette er imidlertid en prosentvis nedgang fra 2,2 % til 2,0 %, og det har sammenheng med at det var flere ansettelser i 2020 enn i 2019.
Inkluderingsdugnaden
Inkluderingsdugnaden er et felles samfunnsoppdrag for å inkludere flere av de som er i arbeidsfør alder i jobb. Dugnaden involverer blant annet NAV, partene i arbeidslivet, arbeidsgivere, utdannings- og helseinstanser, og de som står på utsiden av arbeidslivet. Målgruppen for inkluderingsdugnaden er særlig unge under 30 år som har behov for å komme seg i jobb. Dette kan for eksempel være unge med nedsatt arbeidsevne, de som ikke har fullført videregående opplæring, flyktninger og unge med nedsatt funksjonsevne.
Viktigheten av arbeidet er stadig aktuelt. Andelen uføre under 29 år har økt i mange tiår, og i et SSB-notat fra 2008 står det at «den årlige tilgangen av unge uføre er blitt tredoblet i de siste 30 årene». Oppdaterte tall viser at siden 2013 har antall unge uføre doblet seg, fra 10 000 til 20 000.
Årsaken til dette er sammensatt. Befolkningsvekst og kortere varighet på midlertidige helseytelser er forhold som har bidratt til veksten i unge uføre. Medisinsk utvikling har ført til at barn født med alvorlige funksjonshemninger lever lenger, og over halvparten av de unge uføre er personer som har alvorlige misdannelser eller alvorlige psykiske diagnoser. Det har blant annet vært en stor økning i antallet som blir uføretrygdet på grunn av autisme og Aspergers syndrom før de er 20 år, ifølge analyser fra Nav.
Definisjon på hull i CV-en
Legaldefinisjon på hull i CV-en ble med virkning fra 2020 inntatt i forskrift til statsansatteloven § 4a. Med hull i CV-en menes en person som på søknadstidspunktet har fravær fra arbeid, utdanning eller opplæring i til sammen to av de siste fem årene. I fraværsperioden må søkeren enten ha vært aktivt arbeidssøkende uten å ha kommet i arbeid, eller fraværet må skyldes rus, soning eller sykdom, herunder psykisk sykdom. En person som på søknadstidspunktet har en fast stilling eller midlertidig ansettelse av varighet på mer enn ett år, faller utenfor den definerte gruppen. Er man i et slikt arbeidsforhold, vil man ikke omfattes av bestemmelsen. Årsaken til dette er at hensikten med bestemmelsen er å ivareta personer som står utenfor arbeidslivet.
Hva kan gjøres om man har hull i CV-en
Vi vet at arbeidsgivere og de som rekrutterer legger merke til såkalte hull i CV-en. Den som skal ansette vil ha mest mulig informasjon om søkeren. Uforklarlige hull i CV-en kan skape usikkerhet hos arbeidsgiver og føre til at man havner i nei-bunken. Hull i CV-en er noe en arbeidsgiver høyst sannsynlig vil være opptatt av i søknadsprosessen. Relevant i denne sammenhengen er at arbeidsgiver i henhold til arbeidsmiljøloven § 9-3 på intervju, og i prosessen for øvrig, må være oppmerksom på at de ikke har anledning til å «be om at søkerne skal gi andre helseopplysninger enn dem som er nødvendige for å utføre de arbeidsoppgaver som knytter seg til stillingen».
Uansett hva som er årsaken til fraværet fra arbeidslivet, bør man tenke ut hvordan og når man skal fortelle en mulig arbeidsgiver om hullet i CV-en. Det er en fordel å forberede seg godt og på forhånd tenke igjennom hvordan man skal presentere sin CV-historie. Når det gjelder hull i CV-en kan det være klokt å sette ord på hva man har lært og hvordan dette kan ha overføringsverdi til den aktuelle jobben. For eksempel hvordan dette har gitt motivasjon, eller hvordan det har bidratt til personlig utvikling. Dette viser evne til refleksjon og selvinnsikt.
Det man selv tror er negativt på CV-en, er ikke nødvendigvis det for en arbeidsgiver. Et hull i CV-en kan noen arbeidsgivere se på som god livserfaring. Man bør derfor ta eierskap til sin historie og snu hullet i CV-en til noe positivt for arbeidsgiver. Jo tryggere man er på seg selv og sin historie, jo tryggere blir arbeidsgiver på at alt er i orden.
Som medlem i Juristforbundet har du mulighet til å be om karriererådgivning hos vår karriererådgiver. Informasjon om dette finner du på våre nettsider.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.