

- De unge ansatte sitter hjemme og er usikre på om det de gjør er godt nok
- Mange melder om ensomhet, de vet ikke hvem de skal ringe, noen har for lite å gjøre og føler seg glemt, mens andre har for mye. Mange synes det er vanskelig å skille mellom privatliv og jobb fordi de bor trangt og kanskje bor sammen med andre som også sitter hjemme.
Victoria Syslak er jurist i Statnett og leder for «Ung i Statnett», som før pandemien jobbet med å sørge for en god jobbstart for de yngre og arrangerte en rekke sosiale sammenkomster.
For noen uker siden sendte foreningen ut en uformell undersøkelse hvor de ba de yngre ansatte om tilbakemeldinger på hvordan de opplevde arbeidssituasjonen og hverdagen under pandemien.
Syslak forteller at Statnett har ansatt 128 personer i løpet av 2020, og at mange har begynt i den nye jobben fra hjemmekontor. Ung i Statnett representerer rundt 17 prosent av de 1500 ansatte.
- Hvis du har vært lenge i arbeidslivet tidligere vet du i større grad hva som forventes av deg, mens for de yngre som ikke har like mye arbeidserfaring eller kanskje kommer rett fra studier kan det være veldig utfordrende, sier Syslak.
Effektive, men ensomme
Flere undersøkelser viser at unge arbeidstakere opplever hjemmekontor som utfordrende, og det er ikke den digitale kompetansen det står på, men oftere større behov for veiledning, kollegaer, det sosiale og bosituasjonen.
«Unge medarbeidere har svært begrenset arbeidslivserfaring, de kjenner ikke selskapet, de er ikke sikre på sine oppgaver, de er ikke fullt ut integrert i kulturen eller «sånn gjør vi det her», de har ikke knyttet relasjoner, og de kjenner heller ikke seg selv i jobbsammenheng spesielt godt ennå» skrev HR-direktør i EY, Bjørn Vihovde, i DN i oktober.
Også en undersøkelse gjennomført av Akademikerne viser at det er de yngste arbeidstakerne som ser mest frem til å vende tilbake til kontoret. I undersøkelsen svarer over 30 prosent av akademikerne under 35 år at de ikke trives med å jobbe hjemmefra.
«De unge er ferskere i faget og sultnere sosialt, og plutselig sitter de der alene. Alene om små og store utfordringer, og uten et inspirerende og trygt faglig fellesskap rundt seg. Læringen og erfaringsutvekslingen som vanligvis skjer på kontoret, er ekstra viktig for de unge» skriver Kari Sollien, leder for Akademikerne.
En undersøkelse Juristforbundet gjennomførte rett før jul kikket nærmere på juristenes arbeidsmønster viste at juristene brukte 75 prosent av arbeidstiden på hjemmekontor. Da den samme undersøkelsen ble gjort før pandemien var andelen på fem prosent, så det er ingen tvil om at mange jurister har fått en veldig endret arbeidshverdag.
Undersøkelsen viste at juristene stort sett er mer effektive på hjemmekontoret, men flere peker også på utfordringer med arbeidsmiljø, dårligere oppfølging og manglende skille mellom jobb og privatliv. 31 prosent oppgir at de ikke har en skjermet arbeidsplass hjemme.
Usikre på forventninger
Victoria Syslak i Ung i Statnett forteller at også mange av deres medlemmer forteller om mangel på en skjermet arbeidsplass, og utfordringer knyttet til å bo sammen med flere andre eller på liten plass.
- Statnett har vært flinke til å sørge for at de ansatte har utstyr og den slags ting, men mange av de yngre har kanskje ikke en kontorplass eller plass til datautstyret. Mange bor i små leiligheter eller på hybel, sier hun.
Mange melder også om ensomhet. Flere har flyttet til Oslo på grunn av jobben og kjenner kanskje få mennesker i byen.
- Dette med forventninger går også igjen. De unge er usikre på hva som forventes. De sitter hjemme og er usikre på om det de gjør er godt nok, og føler seg ikke som en del av helheten. Det er også fort gjort for de andre ansatte å glemme de nye litt når man ikke ser dem på kontoret.
Syslak, som selv jobber i avdelingen for anskaffelser sammen med sju andre jurister og til vanlig sitter i åpent landskap, tror terskelen for mange av de unge blir veldig høy for å ta kontakt med kollegaer og spørre om små ting.
- Når vi sitter ved siden av hverandre er det enkelt å stille et kort spørsmål, men nå melder mange om at det er utfordrende å ta kontakt på Teams. Mange føler at de må ha formulert gode spørsmål på forhånd og synes det er ubehagelig å ringe for å spørre om «småting», sier hun.
- Tidligere har vi hatt mye tverrfaglige møter, mens nå blir det mer avdelingsvis.
Pausene borte
Blant de unge ansatte er det både noen som opplever å ha for lite å gjøre og noen som har for mye å gjøre. Noen føler seg glemt av ledere som kanskje ikke vil overlesse dem med oppgaver, mens andre jobber veldig mye og føler et ekstra stort behov for å bevise at de leverer.
- Mange har sluttet å ta pauser, pendler ikke lenger og jobber derfor i realiteten mye mer. I tillegg er pausen ved kaffeautomaten borte, sier Syslak.
Syslak er opptatt av at de unge, som stort sett tilpasser seg det digitale veldig lett, likevel er en sårbar gruppe som trenger god oppfølging.
Hun forteller at de nå har fått på plass egne kontorplasser med rulleringsordninger og at kontoret er åpent for de som virkelig trenger det. I tillegg er det innført en møtefri time hver dag mellom 11 og 12 som skal gi et pusterom til mat eller en tur.
- Vi kan bruke en time av arbeidstiden til fysisk aktivitet i uka, og det er åpnet opp for at vi kan trene med kollegaer eller ta noen møter gående via et Walk & Talk-konsept som har bestått i hele koronaperioden, sier hun.
- I Ung i Statnett har vi også etablert nettverksgrupper for de unge, der man får møtepunkter med andre unge. Vi har også digitale arrangementer som lagquiz, Kahoot, Paint N`Sip og digital lunsj ukentlig.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.