Kan feriepengene seile sin egen sjø?
Hva gjør du om feriepengene uteblir? Les advokat Ragnhild Bø Rauglands gjennomgang her.
Som følge av store inntektsbortfall for mange virksomheter denne våren, har det vært enkelte arbeidsgivere som har uttrykt bekymring for om det er tilstrekkelig økonomiske midler tilgjengelig i virksomheten til å utbetale feriepenger til arbeidstakerne. Dette er en litt uvanlig arbeidsrettslig problemstilling, som i prinsippet innebærer at virksomhetens økonomiske utfordringer skyves over på arbeidstakerne
Rent praktisk er det slik at feriepenger er opptjent i det foregående arbeidsåret. De skal utbetales i forkant av arbeidstakernes ferie det påfølgende ferieåret.
Rettslige rammer
De rettslige rammene for oppsparing og utbetaling av feriepenger følger av ferielovens kapittel III, og arbeidsmiljølovens § 14-15. Feriepenger spares opp med en viss prosentsats, minimum 10,2% «på grunnlag av arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret». For arbeidstakere som har avtale om fem ukers ferie, er feriepengesatsen 12%. Arbeidstakere over 60 år får en ekstra ferieuke og feriepengesatsen økes derfor til 12,5%.
Pengene skal utbetales istedenfor lønn når arbeidstakeren skal ta ut ferie. Rent teknisk er dette arbeidstakerens penger.
Under informasjon om feriepenger på regjeringen.no fremgår følgende: «Det ligger som en klar forutsetning i regelverket at arbeidsgiver må kunne utbetale feriepengene når arbeidstakerne skal avvikle ferie».
Det er imidlertid ikke hjemlet noe krav om at opptjente feriepenger skal settes av på en egen konto. I regnskapet fremgår feriepengene av en egen gjeldspost.
Det betyr at de praktisk sett inngår i virksomhetens samlede likvider, og derfor også kan forsvinne sammen med disse. Som en konsekvens kan det oppstå problemer for virksomheten med å utbetale feriepenger til arbeidstakerne i henhold til lovens krav og satser.
Det opptjenes feriepenger av trygdeutbetalinger etter egne regler i folketrygdloven. NAV er ansvarlig for å utbetale disse.
Av ferielovens § 11 følger det at feriepenger «skal utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien tar til.» Deles ferien, skal feriepengene i prinsippet deles tilsvarende. For å finne frem til en felles ordning, har de fleste virksomheter etablert en rutine om at feriepengene utbetales samlet istedenfor lønn i juni. Det utbetales lønn som normalt resten av året.
Avsluttes arbeidsforholdet før ferien tar til, følger det av ferieloven at alle opptjente feriepenger skal utbetales siste ordinære lønningsdag før fratreden. Feriepenger fra NAV utbetales i siste halvdel av mai året etter opptjeningsåret.
Manglende utbetaling av feriepenger
Feriepenger skal utbetales på samme måten som lønn, jf. ferielovens § 11, nr. 7, dog slik at det enkelte steder praktiseres et eget, tilpasset skattetrekk justert for skatt på årsbasis. Både for lønn og feriepenger er det lovbestemte begrensninger i arbeidsgivers adgang til å foreta trekk.
Arbeidsmiljølovens § 14-15, nr. 2 fastsetter at dette kun kan skje i fastsatte tilfeller. Arbeidsgiver kan som den klare hovedregel ikke foreta trekk i arbeidstakernes feriepenger.
Loven åpner for den muligheten at arbeidsgiver og arbeidstaker ved en skriftlig avtale kan bli enige om at feriepengene utbetales på en annen måte, jf. arbeidsmiljølovens § 14-15 nr. 2, pkt. c). Dette kan være aktuelt hvor virksomheten ikke har penger tilgjengelig på utbetalingstidspunktet, men hvor det antas at virksomheten vil få midlene tilgjengelig på et senere tidspunkt.
En slik avtale innebærer da arbeidstakeren aksepterer et trekk i feriepengene, slik at disse gis som «et lån» til arbeidsgiver, mot at arbeidsgiver utbetaler feriepengene på et senere tidspunkt. Rent faktisk innebærer dette at arbeidstakeren ikke får utbetalt noe den måneden feriepengene normalt utbetales.
Forutsetningen for å inngå en avtale om dette, bør være at arbeidsgiver kan vise til en garanti fra revisor, økonomiansvarlig eller for eksempel styreleder om at pengene vil bli utbetalt på et senere tidspunkt. En type sikkerhet kan være en statlig garantiordning som vil bli utbetalt, pant eller aksjer i virksomheten. Arbeidstaker har ingen plikt til å akseptere en slik avtale.
Alternativet til en slik avtale kan være at virksomheter med betalingsproblemer tar opp et lån for å skaffe tilstrekkelig økonomiske midler til å utbetale arbeidstakeren feriepenger på rettmessig vis.
Dersom arbeidsgiver ikke lykkes i å skaffe tilstrekkelig økonomiske midler eller garantier, vil alternativet for arbeidstakerne være å begjære virksomheten konkurs. Dette vil i de fleste tilfellene ikke være å anbefale, da virksomheten opphører og arbeidstakerne vil miste arbeidet.
Skulle virksomheten gå konkurs, vil det være mulig å melde inn kravet på lønn og feriepenger for NAV, slik at dette dekkes via den statlige ordningen for lønnsgaranti, se link/lov om statens lønnsgaranti ved konkurs mv.
Mulig lovendring
Som følge av problemstillingen om at enkelte virksomheter har fått problemer med å betale ut feriepenger, har Arbeids- og sosialdepartementet i brev av 03.06.20 henvendt seg til partene i arbeidslivet med spørsmål om det er behov for å ha egne regler om avsetning av feriepenger.
Av brevet fremgår: «Selv om departementets inntrykk er at gjeldende system til nå har fungert godt, er det likevel viktig å ha et system som bidrar til at opptjente feriepenger sikres. I lys av dette mener departementet at det kan være grunnlag for å vurdere tiltak som på sikt bedre sikrer at arbeidstakerne får utbetalt opptjente feriepenger i forbindelse med ferieavvikling. En mulig løsning kan for eksempel være at arbeidsgiver får plikt til å sette av feriepenger på en egen konto, tilsvarende som for skattetrekk»
Søk råd hos Juristforbundet
Både for det tilfellet at det er snakk om å inngå en avtale med den enkelte om utsatt utbetaling av feriepenger og for det tilfelle at det er snakk om å begjære konkurs, vil vi anbefale våre medlemmer å kontakte enten Juristforbundets Advokatkontor, eller at det tas kontakt med lokal tillitsvalgte.
Vi vil ikke anbefale våre tillitsvalgte å inngå særavtale om trekk i feriepenger gjeldende for alle medlemmene, uten at dette er akseptert av samtlige medlemmer.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.