Det digitale arbeids­miljøet: Hvordan ivareta et forsvarlig arbeidsmiljø når hverdagen innrettes på en ny måte?

Arbeidsmiljøloven regulerer i flere bestemmelser standarder for kravene til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Etter at norske arbeidsplasser som følge av koronasituasjonen ble digitalisert «over natten», har det vært skrevet mye om hvordan en skal utøve digital ledelse.

Det har ikke i samme grad vært fokus på hvordan et fullt forsvarlig arbeidsmiljø skal ivaretas når den etablerte arbeidshverdagen innrettes på en ny måte.

Gjelder lovens krav like fullt, eller må en også her tilpasse seg de nye arbeidsformene?

Ny arbeidsrutiner

De samfunnsmessige endringene har påvirket oss på forskjellige måter. Hjemmekontor og nye arbeidsrutiner for ledelse og samhandling, har vært en bratt læringskurve med nye tekniske løsninger.

Samtidig med den digitale håndteringen av arbeidshverdagen, har foreldre måtte følge opp skolebarn og hatt ansvar for barnehagebarn som følge av stengte barnehager og skoler. For mange har det vært både hektisk og utfordrende å få prioritert godt nok mellom ansvarsoppgaver i hjemmet og oppfølging av arbeidsoppgaver.

For enkelte har løsningen vært å arbeide utenom det som defineres som vanlig arbeidstid, og da gjerne på kveldstid.

Samtidig med disse prioriteringene, har de nye samfunnsmessige endringene medført at noen virksomheter har fått en økning i arbeidsoppgavene, med press på fastsatt arbeidstid. Dette gjelder for eksempel innenfor NAV, for ansatte i helsemyndighetene og for politiet.

I motsatt ende av skalaen, har flere virksomheter opplevd ordrenedgang, bortfall av arbeidsoppdrag og økonomiske utfordringer med den følge at arbeidstakere må permitteres. Ytterligere andre virksomheter har fått erfare høyere sykefravær og frykt for smitte fra andre medarbeidere, kunder og samarbeidspartnere.

Alle disse endringene setter på sitt vis et press på standarden om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

En ny standard for forsvarlig arbeidsmiljø

Som følge av alle endringene og hensynene som må tas, har de fleste av oss måttet innrettet oss på en ny måte. Dette gjelder også for arbeidshverdagen, og faktorer som spiller inn på ledelse og arbeidsmiljø.

Vi vet nå at pålegget om hjemmekontor for de som har muligheter for det, skal videreføres.

Det som blir viktig fremover, er å jobbe videre med en ledelsesform som ivaretar behovet for ansvarslinjer, jevnlig kommunikasjon, faglig veiledning samt rutiner for fordeling og oppfølging av arbeidsoppgaver.

En viktig forutsetning for å lykkes, er at det er full tillit til at arbeidsoppgavene blir utført som de skal.

Vi har etter hvert lært oss til å leve med de nye plattformene for kommunikasjon med ledere og kolleger.

Nærvær mellom ledere og kolleger, og andre beslutningstakere, vil i en tid fremover fortsatt skje via elektronisk kommunikasjon.

Denne kommunikasjonsformen utfordrer det umiddelbare arbeidsmiljøet ved at man ikke arbeider fysisk i de samme lokalene, som for eksempel med idemyldring, erfaringsutveksling, daglig dialog, latter og felles lunsj.

Vi vil antageligvis fremover i enda større grad se nye innretninger på arbeidshverdagen vår. Om dette på sikt får betydning for utvikling av en ny, rettslig standard for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, med jevnlig kommunikasjon, samhold og arbeidsglede, gjenstår å se.