Ragnhild Bø Raugland

Omsorgs­penger og omsorgs­permisjon – hva innebærer det?  

Et tiltak i forbindelse med koronakrisen er økt antall dager foreldre kan være hjemme i omsorgspermisjon for å ha tilsyn med barn. Advokat Ragnhild Bø Raugland tar her for seg hva det innebærer.

Torsdag, 19. mars 2020 - 14:41

Ett av regjeringens tiltak i forbindelse med koronakrisen, er å øke antall dager foreldre kan være hjemme i omsorgspermisjon for å ha tilsyn med barn. Samtidig er det vedtatt at NAV skal dekke en større del av lønnsutgiftene for arbeidstakere som må ta ut omsorgspermisjon.

Tiltaket kommer i hovedsak som en følge av at skoler og barnehager er stengt for å hindre/redusere spredning av smitte som følge av viruset. Dette medfører at foreldre må være hjemme fra jobb for å ha tilsyn og omsorg for de minste barna og oppfølging av skolebarna som har nettundervisning.

Omsorgspermisjon kan også benyttes for å ha tilsyn med barn som er i hjemmekarantene, uten å være syke.

Vi vil innledningsvis gjøre oppmerksom på at denne artikkelen er basert på tilgjengelig skriftlig regelverk og muntlig informasjon fra ansvarlige myndigheter. På grunn av den urolige samfunnsmessige situasjonen kan regler og praksis raskt bli endret. De nye reglene er en midlertidig endring inntil videre.

Endringene trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt NAV får på plass en teknisk løsning.

Dagens regelverk fremkommer her og her

Tiltakene fra regjeringen 

Det er fra myndighetenes side oppfordret til at både arbeidsgivere og arbeidstakere viser fleksibilitet for å få både arbeidshverdag og familiehverdag til å fungere best mulig. Hensikten med tiltakene er å hindre spredning av smitte. Det er derfor en klar oppfordring om at de som kan arbeide fra hjemmekontor, gjør det.

Videre oppfordres det til økt bruk av fleksibel arbeidstid, slik at man kan arbeide til andre tider enn de tidspunktene man normalt arbeider.

Se for eksempel arbeidsmiljølovens § 10-11 nr. 3 som åpner for at en arbeidstaker innen visse rammer kan avtale å arbeide på kveldstid til kl. 23.

Dersom ikke fleksibel arbeidstid eller hjemmekontor er et alternativ, har det kommet politiske signaler om at omsorgspermisjon kan benyttes. Dette er normalt dager som skal benyttes for å ivareta syke barn eller ved barnepassers sykdom, jf. nedenfor.

Det kan som følge av dette oppstå situasjoner hvor arbeidstakeren ikke får tilstrekkelig arbeidstid til å fylle en normalarbeidsdag eller arbeidsuke, se blant annet arbeidsmiljølovens §§ 10-4 og 10-5.

I disse tilfellene bør arbeidstaker drøfte med sin arbeidsgiver hvordan arbeidstiden praktisk kan innrettes med en hensiktsmessig fordeling mellom arbeid og omsorg. Et forslag til en fleksibel arbeidshverdag er at arbeidstakeren tar en halv omsorgsdag, og en halv arbeidsdag. Ved registrering av arbeidstid, vil en kunne ha en oversikt over hvordan tiden kan fordeles.   

De sentrale forhandlingspartene i staten har blant annet uttalt følgende om fleksibel arbeidstid i staten;

«Bestemmelser i flekstidsavtalen om kjernetid er laget ut fra en normalsituasjon. Mange i staten jobber i dagens situasjon på hjemmekontor. De sentale partene oppfordrer til å finne gode løsninger lokalt med den enkelte slik at medarbeidere kan løse sine arbeidsoppgaver, samtidig som den ansatte for eksempel har tilsyn med barn som ikke har tilbud om skole eller barnehage. Mange ansatte i staten jobber delvis hjemme og på kontoret, reiser i arbeidstiden, og har dermed ikke sammenhengende arbeidstid.

Reglene om kjernetid i fleksitidsavtalen er i den pågående situasjonen ikke være særlige praktiske, og partene er derfor enige om at kjernetiden settes ut av kraft i den foreliggende situasjonen».  

Rettslig regulering 

Retten til fri ved barn og barnepassers sykdom er regulert i arbeidsmiljølovens § 12-9. Når det gjelder vilkårene knyttet til stønaden, er dette regulert i folketrygdlovens §§ 9-2 til 9-9.

Vilkåret for å få innvilget omsorgsdager, er at arbeidstaker har vært i jobb minst fire uker. Perioder hvor en arbeidstaker har mottatt sykepenger, dagpenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, pleiepenger og opplæringsstønad er likestilt med jobb etter disse reglene.

Retten til omsorgspenger inntrer hvor arbeidstakeren har fravær fra arbeidet. Er man som arbeidstaker permittert, vil man derfor ikke ha krav på omsorgspenger.

Retten til omsorgspenger

Omsorgspenger er mest kjent som “hjemme med sykt barn-dager”. Dette er omsorgsdager arbeidstakeren kan bruke når man som foreldre må være hjemme fra jobb av hensyn til nødvendig tilsyn ved barn sykdom. Retten til fri gjelder også dersom barnet skal følges til legeundersøkelse eller annen oppfølgning i forbindelse med sykdom, samt ved barnepassers sykdom.  

Arbeidstaker med omsorg for barn har rett til omsorgspermisjon med inntil 10 dager per kalenderår, til og med det året barnet fyller 12 år. Retten til fri gjelder for hver av foreldrene. Ved tre barn eller flere, utvides det til 15 omsorgsdager.

Er arbeidstaker alene med omsorgen for barna, økes antall dager til henholdsvis 20 og 30 dager. Dagene kan som hovedregel ikke overføres mellom foreldrene. Dersom en av foreldrene selv er syke, er det i enkelte tilfeller muligheter for å søke om overføring av omsorgsdagene til den av foreldrene som utøver omsorgen, jf. folketrygdlovens § 9-6.

Reglene gir i tillegg utvidede rettigheter dersom man har omsorg for kronisk syke barn eller barn med langvarig sykdom, jf. arbeidsmiljølovens § 12-9, nr. 3, jf. folketrygdlovens § 9-6. Dette har sammenheng med en økt risiko for at arbeidstakeren får fravær fra arbeidet. For de mest alvorlige tilfellene har arbeidstakerne rett til omsorgspermisjon frem til barnet fyller 18 år.

Selvstendige næringsdrivende har rett til omsorgspenger etter reglene i folketrygdlovens § 9-9. Det sentrale her er at det ikke ytes omsorgspenger de 10 første sykedagene (ventetid).

Som følge av unntakssituasjonen, er antallet omsorgsdager doblet per år per foreldre. For familier med inntil to barn, vil det være 20 dager per foreldre.

For familier med tre barn eller flere, vil det være 30 dager per foreldre.

Det vil være tilsvarende økning for øvrige grupper, som enslige forsørgere og familier med kronisk syke barn.

NAV bekrefter på sine hjemmesider at; «Hvis du er arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende eller frilanser kan du bruke omsorgsdager når du må være borte fra jobb fordi barnehagen eller skolen er stengt».

Ytelse

Arbeidsgiveren betaler vanligvis lønn for de 10 første dagene arbeidstaker tar ut omsorgspermisjon.

Har arbeidstakeren rett til flere dager, skal arbeidsgiver også betale lønn for disse, samtidig som arbeidsgiver må søke for å få pengene refundert av NAV, jf. folketrygdlovens § 9-8.

I forbindelse med unntakstilstanden er det besluttet av myndighetene at lønnsplikten ved omsorgsdager skal overføres til NAV etter tre dager. Dette innebærer at arbeidsgiver kan søke NAV om refusjon etter at arbeidstakeren har tatt ut tre dager med omsorgspermisjon. 

Beregningsgrunnlaget for omsorgspenger er det samme som for sykepenger. Se lov om folketrygd §§ 8-10 og 8-28 og 8-29 som fastsetter hva som er representativ lønn.

Dette innebærer at arbeidstaker får beregnet lønn med 100 % av beregningsgrunnlaget, begrenset inntil 6G, som utgjør i underkant av kr 600 000,-.

Mange har tariffavtaler eller arbeidsavtaler som sikrer full lønn ved bruk av sykepenger og omsorgspenger. Det er da arbeidsgiver som betaler mellomlegget mellom 6G og full lønn.

For selvstendige næringsdrivende, beregnes grunnlaget med 100 % av inntekten, begrenset oppad til 6G. Dette innebærer at i et arbeidsforhold med skiftende arbeidsperioder eller inntekter skal et lengre og mer representativt tidsrom enn fire uker legges til grunn.

Selvstendige næringsdrivende kan ha rett til omsorgspenger fra NAV fra den 11. dagen man er hjemme fra jobb på grunn av omsorg og tilsyn med barn. Også for denne gruppen er det særregler for kronisk syke barn mv. 

Antall omsorgsdager følger kalenderåret

Dagene for omsorgspermisjon beregnes etter kalenderåret, jf. folketrygdlovens § 9-6.

Antall dager brukt tidligere i 2020 vil legges til dagene som brukes nå i forbindelse med unntakstilstanden. Bruken av antall omsorgsdager i denne perioden vi nå er inne i, kan få den følge at en ikke har flere dager igjen senere i 2020.

Denne utfordringen er foreløpig ikke omtalt i informasjonen fra myndighetene. 

Personell i samfunnskritiske virksomheter og forsyningssektoren 

Det har i forbindelse med unntakssituasjonen i tilknytning til koronaviruset blitt fastsatt av beredskapsutvalget at vi fortsatt skal ha beredskap og drift i enkelte samfunnskritiske virksomheter. Dette gjelder i hovedsak virksomheter innenfor helsesektoren, forsvaret, politiet, kraft, vann og renovasjon. I tillegg skal samfunnet sikres forsyningssikkerhet.

For personell og ansatte i disse sektorene, vil det bli opprettholdt et tilbud om skole og barnehage. Arbeidstakere i disse sektorene med ansvar/omsorg for barn, skal kunne benytte dette tilbudet.

Arbeidsgiver skal bekrefte familiens behov for fortsatt skole og barnehagetilbud til barna. Dersom en av foreldrene har mulighet til å være hjemme med barnet, skal barnet være hjemme.

Om du som medlem av Juristforbundet har spørsmål knyttet til omsorgspenger eller andre spørsmål om arbeidsforholdet ditt, kan du ta kontakt med Juristforbundets Advokatkontor på advokat@juristforbundet.no.

Ledige stillinger:

LOGO Longyearbyen
Longyearbyen Lokalstyre
Søknadsfrist: 
27.05.2020
LOGO Universitetet i Bergen
Universitetet i Bergen
Søknadsfrist: 
27.05.2020
LOGO Utenriksdep
Utenriksdepartementet, Personalseksjonen
Søknadsfrist: 
27.05.2020
LOGO NVE
NVE Reguleringsmyndigheten for energi - RME
Søknadsfrist: 
27.05.2020
LOGO Vestfold tingrett
Vestfold tingrett
Søknadsfrist: 
31.05.2020
LOGO Fylkesmannen i Troms/Finnmark
Fylkesmannen i Troms og Finnmark
Søknadsfrist: 
31.05.2020
LOGO ESA
EFTA Surveillance Authority, Brussels
Søknadsfrist: 
01.06.2020
LOGO Fylkesmannen i Troms/Finnmark
Fylkesmannen i Troms og Finnmark
Søknadsfrist: 
01.06.2020
LOGO Asker og Bærum tingrett
Asker og Bærum tingrett
Søknadsfrist: 
03.06.2020
LOGO CREO
CREO Forbundet for kunst og kultur
Søknadsfrist: 
03.06.2020
LOGO LO Norge
LO Norge, juridisk avdeling
Søknadsfrist: 
05.06.2020
LOGO Eidsvoll kommune
Eidsvoll kommune, FAMILIENS HUS
Søknadsfrist: 
12.06.2020
LOGO Økokrim
Økokrim, Skatteteamet (Oslo)
Søknadsfrist: 
15.06.2020