Ny høyesterettsdom gjør grensene for rett til sykepenger tydeligere
«Selv om den vanlige oppfatningen er at det er legen som «sykemelder», så er altså legens sykemelding formelt sett bare en sakkyndig uttalelse til en søknad om sykepenger» skriver Høyesterett.
Høyesterett har på relativt kort tid hatt til behandling to saker som gjelder sykemeldt arbeidstakers rett til sykepenger. Resultatet i begge sakene kan hevdes å ha presisert arbeidstakerens rett til sykepenger ved arbeidsuførhet.
Retten til sykepenger følger av folketrygdloven, og rettighetene har over flere år vært en viktig del av den samfunnspolitiske debatten.
Høyesterett har formulert dette på følgende måte: «..dette er et område som har hatt stor oppmerksomhet over mange år. Sykefraværet i Norge er høyt, og det er viktig at trygdemyndighetene har effektive kontrollmuligheter», jf. HR-2019-2336-A.
Krav på sykepenger ved arbeidsuførhet
Retten til sykepenger følger av lov om folketrygd kapittel 8. Formålet med sykepenger er å gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive personer som ikke kan arbeide på grunn av sykdom eller skade.
Sykepenger gis til arbeidstaker som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldtes sykdom eller skade. Loven hjemler ikke rett til sykepenger for arbeidsuførhet som skyldtes sosiale eller økonomiske problemer, jf. folketrygdlovens § 8-4.
Arbeidsuførheten og funksjonsvurderingen må dokumenteres med legeerklæring. Denne skal blant annet gi føringer om restarbeidsevne, dvs. om arbeidstakeren kan delta gradert i arbeidsrelatert aktivitet.
Sakens problemstillinger
I denne saken hadde arbeidstakeren hatt ca. et års sykefravær med fastsatt diagnose fra fastlegen.
NAV avslo søknaden om sykepenger.
Etter saksgangen i NAV, Trygderetten og lagmannsretten ble avslaget stadfestet av Høyesterett under henvisning til at «As helseplager, verken hver for seg eller samlet, klart hadde forårsaket en funksjonsnedsettelse som gjorde han arbeidsufør på tidspunktet for sykemeldingen».
Høyesteretts vurderinger
Sentralt for Høyesterett sin vurdering var om arbeidsuførheten var forårsaket av sykdom. Og videre muligheten for å overprøve legens sykemelding, samt de helsemessige opplysninger som fremkommer av legens journaler. Om dette skriver Høyesterett:
«Det er sikker rett at NAV kan overprøve legens sykemelding, jf. Eksempelvis HR-2018-2344-A. Selv om den vanlige oppfatningen er at det er legen som «sykemelder», så er altså legens sykemelding formelt sett bare en sakkyndig uttalelse til en søknad om sykepenger».
Grunnlaget for nærmere undersøkelser kan være basert på mistanke om at arbeidstakeren har gitt uriktige opplysninger til legen om sin arbeidsevne. Det kan videre være saker hvor trygdemyndighetene mener legens vurderinger er feil eller hvor arbeidsuførheten er for dårlig dokumentert.
NAV som forvaltningsmyndighet har utredningsansvaret. Ved vurderingen av de faktiske opplysningene, skal NAV bygge på det faktum som alt i alt finnes å være mest sannsynlig. NAV har egne rundskriv med utfyllende kommentarer om grunnlag og antatte årsaker.
Arbeidstakerens anførsel om at en praksis som anført fra lagmannsretten kan føre til brudd på likebehandlingsprinsippet i Grunnlovens § 98, ble ikke tatt til følge.
Advokatkontorets råd
Høyesterett har i de to aktuelle sakene lagt vekt på samfunnspolitisk hensyn, med den følge at grensene for rett til sykepenger har blitt tydeligere.
Ett råd til våre medlemmer vil etter dette være at arbeidstakeren i samråd med sin lege bør vurdere alternativer til sykemelding og eventuelt mulighetene for gradert sykemelding. Viktigheten av dette forsterkes jo lengre sykemeldingen varer.
Merk at en arbeidstaker har plikt til å gi opplysninger til arbeidsgiver og NAV om funksjonsevne, samt bidra til hensiktsmessige tiltak for å komme tilbake i arbeide.
Videre skal arbeidstakeren samarbeide og ha dialog med arbeidsgiver om utprøving og gjennomføring av tiltak og tilrettelegging, jf. Folketrygdlovens § 8-8 og arbeidsmiljølovens § 4-6.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.