Vårens lønnsoppgjør i offentlig sektor
I år er det mellomoppgjør i de offentlige tariffområdene. Juristforbundets eksperter orienterer om de ulike områdene og hva som forventes.
Så snart snøklokker og hestehov spretter frem etter en lang vinter, er det klart for lønnsoppgjør.
I år er det mellomoppgjør i de offentlige tariffområdene. Mellomoppgjør betyr at partene primært diskuterer økonomien for de to neste avtaleårene. Øvrige endringer i hovedtariffavtalene må vente til 2020.
Teknisk beregningsutvalg (TBU) har nylig fremlagt sin midlertidige rapport som viser at gjennomsnittslønnen i samfunnet siste år økte med 2,8 prosent.
Med en høyere prisvekst enn forventet fra 2017-2018 ble det en reallønnsøkning på 0,1 prosent før skatt i snitt for alle lønnstakere.
Forventet prisvekst for 2018-2019 er 2,2 prosent, men det er noe usikkerhet knyttet til kronekurs og strømpriser.
Juristforbundet går inn i årets oppgjør med en klar forventning om en reallønnsøkning for våre medlemmer i alle tariffområder.
KS og KS Bedrift
KS-området dekker alle våre medlemmer som jobber i kommuner og fylkeskommuner. I KS-området fastsettes lønnsøkningen gjennom lokale forhandlinger. Det er den tillitsvalgte i Juristforbundet som forhandler kollektivt for medlemmene i hver enkelt kommune. De lokale forhandlingene er en godt innarbeidet ordning som over tid gir gode resultater. Forhandlingene påbegynnes i mai-juni og avsluttes i oktober.
Skal du som medlem få den årlige lønnsøkningen må dette skje via det lokale forhandlingssystemet. Derfor er det viktig at alle medlemmer leverer krav i forhandlingene, også de som er eneste jurist i kommunen eller der det ikke er valgt tillitsvalgt. Sekretariatet gir veiledning om hvordan dette kan organiseres.
KS Bedrift omfatter forretningsvirksomhetene i kommunal sektor, enten kommunale, interkommunale eller fylkesbaserte. Forhandlingsbestemmelsen er som i KS, dvs. lokale forhandlinger. Siden KS Bedrift er et separat tariffområde gjennomføres det egne forhandlinger i virksomhetene. Forhandlingsfullmakten er i noen tilfeller lagt til en av kommunene. Alternativt forhandles det direkte med virksomheten.
Medlemmer i kommunal sektor kan enten forhandle selvstendig som lokal gruppe av Juristforbundet eller man kan velge en samarbeidsmodell der foreningene i Akademikerne slår seg sammen og forhandler i fellesskap. Juristforbundet anbefaler dette i mindre kommuner med få akademikere. I større kommuner med flere jurister, må man vurdere om det er bedre å forhandle separat for egne medlemmer. Våre medlemmer lokalt avgjør hvordan dette skal organiseres.
Oslo kommune
Oslo kommune er eget tariffområde. Lønnsdannelsen og forhandlingssystemet her er fortsatt sterkt sentralisert.
For Akademikerne er det et klart mål å endre dette.
Etter at det statlige tariffsystemet har blitt stadig mer desentralisert, gjenstår Oslo kommune som et siste forhandlingssystem preget av gammeldags tarifftenkning.
Tariffavtalen åpner for at det kan forhandles lokalt også i mellomoppgjør.
Det er grunn til å forvente at Akademikerne vil gå for lokal profil i 2019, noe som kan gjøre oppgjøret i Oslo utfordrende.
Stat
Juristforbundet er en del av Akademikernes hovedtariffavtalen i staten. For våre medlemmer innebærer dette at all økonomi i lønnsoppgjøret skal fordeles til de lokale forhandlingsstedene hvor forhandlinger skal gjennomføres med de lokale parter.
Spenningen i årets oppgjør knytter seg derfor først og fremst til hvor stor den økonomiske rammen vil bli.
Når den økonomiske rammen er avklart, er det de lokale tillitsvalgte som forhandler lønn på bakgrunn av Akademikernes lønnsmasse på forhandlingsstedet.
Forhandlingene kan skje på vegne av enkeltforeninger som Juristforbundet eller i regi av et Akademiker-samarbeid.
Juristforbundet er godt i gang med forberedelsene hvor kravinvitasjon er sendt til våre lokale tillitsvalgte i foreninger og kontaktsteder. På bakgrunn av innkomne krav, lager seksjonsstyret et forslag til krav fra Juristforbundet-Stat, som fremlegges og godkjennes på Tariffkonferansen den 8. mars.
Deretter skal kravene gjennom en ny behandling i Akademikerne-stat før kravoverrekkelse skjer ved forhandlingsåpningen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet tirsdag den 23. april.
Ny offentlig tjenestepensjon
Partene har oppnådd enighet om hovedprinsippene for en ny offentlig tjenestepensjon, men fortsatt er det mange detaljer som ikke er på plass.
Ny pensjonsordning vil være tilnærmet lik for alle med ansettelse i offentlige/halvoffentlige virksomheter. Arbeidstakerne skal fortsatt kunne bevege seg fritt mellom tariffområdene i offentlig sektor uten å tape pensjonsrettigheter.
For KS-området vil ny pensjonsordning bli en del av tariffavtalen. Pensjon vil derfor kunne bli tematisert i mellomoppgjøret. Mye tyder likevel på at man tidsmessig vil forskyve disse diskusjonene mot sommeren, noe som kan medføre en forsinket forhandling om innføring av den nye pensjonsordningen i kommunal sektor.
I staten er det nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe som skal vurdere hvilken lønn, herunder faste og variable tillegg, som skal inngå i pensjonsopptjening/pensjonsgrunnlaget for ansatte i staten.
Juristforbundet vil løpende legge ut informasjon under lønnsoppgjøret på våre nettsider.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.