Foto: Pixabay

Vårens lønnsoppgjør i offentlig sektor

I år er det mellomoppgjør i de offentlige tariffområdene. Juristforbundets eksperter orienterer om de ulike områdene og hva som forventes.

Torsdag, 14. mars 2019 - 7:27

Så snart snøklokker og hestehov spretter frem etter en lang vinter, er det klart for lønnsoppgjør.

I år er det mellomoppgjør i de offentlige tariffområdene. Mellomoppgjør betyr at partene primært diskuterer økonomien for de to neste avtaleårene. Øvrige endringer i hovedtariffavtalene må vente til 2020.

Teknisk beregningsutvalg (TBU) har nylig fremlagt sin midlertidige rapport som viser at gjennomsnittslønnen i samfunnet siste år økte med 2,8 prosent.

Med en høyere prisvekst enn forventet fra 2017-2018 ble det en reallønnsøkning på 0,1 prosent før skatt i snitt for alle lønnstakere.

Forventet prisvekst for 2018-2019 er 2,2 prosent, men det er noe usikkerhet knyttet til kronekurs og strømpriser.

Juristforbundet går inn i årets oppgjør med en klar forventning om en reallønnsøkning for våre medlemmer i alle tariffområder.

KS og KS Bedrift

KS-området dekker alle våre medlemmer som jobber i kommuner og fylkeskommuner. I KS-området fastsettes lønnsøkningen gjennom lokale forhandlinger. Det er den tillitsvalgte i Juristforbundet som forhandler kollektivt for medlemmene i hver enkelt kommune. De lokale forhandlingene er en godt innarbeidet ordning som over tid gir gode resultater. Forhandlingene påbegynnes i mai-juni og avsluttes i oktober.

Skal du som medlem få den årlige lønnsøkningen må dette skje via det lokale forhandlingssystemet. Derfor er det viktig at alle medlemmer leverer krav i forhandlingene, også de som er eneste jurist i kommunen eller der det ikke er valgt tillitsvalgt. Sekretariatet gir veiledning om hvordan dette kan organiseres.

KS Bedrift omfatter forretningsvirksomhetene i kommunal sektor, enten kommunale, interkommunale eller fylkesbaserte. Forhandlingsbestemmelsen er som i KS, dvs. lokale forhandlinger. Siden KS Bedrift er et separat tariffområde gjennomføres det egne forhandlinger i virksomhetene. Forhandlingsfullmakten er i noen tilfeller lagt til en av kommunene. Alternativt forhandles det direkte med virksomheten.

Medlemmer i kommunal sektor kan enten forhandle selvstendig som lokal gruppe av Juristforbundet eller man kan velge en samarbeidsmodell der foreningene i Akademikerne slår seg sammen og forhandler i fellesskap. Juristforbundet anbefaler dette i mindre kommuner med få akademikere. I større kommuner med flere jurister, må man vurdere om det er bedre å forhandle separat for egne medlemmer. Våre medlemmer lokalt avgjør hvordan dette skal organiseres.

Oslo kommune

Oslo kommune er eget tariffområde. Lønnsdannelsen og forhandlingssystemet her er fortsatt sterkt sentralisert.

For Akademikerne er det et klart mål å endre dette.

Etter at det statlige tariffsystemet har blitt stadig mer desentralisert, gjenstår Oslo kommune som et siste forhandlingssystem preget av gammeldags tarifftenkning.

Tariffavtalen åpner for at det kan forhandles lokalt også i mellomoppgjør.

Det er grunn til å forvente at Akademikerne vil gå for lokal profil i 2019, noe som kan gjøre oppgjøret i Oslo utfordrende.

Stat

Juristforbundet er en del av Akademikernes hovedtariffavtalen i staten. For våre medlemmer innebærer dette at all økonomi i lønnsoppgjøret skal fordeles til de lokale forhandlingsstedene hvor forhandlinger skal gjennomføres med de lokale parter.

Spenningen i årets oppgjør knytter seg derfor først og fremst til hvor stor den økonomiske rammen vil bli.

Når den økonomiske rammen er avklart, er det de lokale tillitsvalgte som forhandler lønn på bakgrunn av Akademikernes lønnsmasse på forhandlingsstedet.

Forhandlingene kan skje på vegne av enkeltforeninger som Juristforbundet eller i regi av et Akademiker-samarbeid.

Juristforbundet er godt i gang med forberedelsene hvor kravinvitasjon er sendt til våre lokale tillitsvalgte i foreninger og kontaktsteder. På bakgrunn av innkomne krav, lager seksjonsstyret et forslag til krav fra Juristforbundet-Stat, som fremlegges og godkjennes på Tariffkonferansen den 8. mars.

Deretter skal kravene gjennom en ny behandling i Akademikerne-stat før kravoverrekkelse skjer ved forhandlingsåpningen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet tirsdag den 23. april.

Ny offentlig tjenestepensjon

Partene har oppnådd enighet om hovedprinsippene for en ny offentlig tjenestepensjon, men fortsatt er det mange detaljer som ikke er på plass.

Ny pensjonsordning vil være tilnærmet lik for alle med ansettelse i offentlige/halvoffentlige virksomheter. Arbeidstakerne skal fortsatt kunne bevege seg fritt mellom tariffområdene i offentlig sektor uten å tape pensjonsrettigheter.

For KS-området vil ny pensjonsordning bli en del av tariffavtalen. Pensjon vil derfor kunne bli tematisert i mellomoppgjøret. Mye tyder likevel på at man tidsmessig vil forskyve disse diskusjonene mot sommeren, noe som kan medføre en forsinket forhandling om innføring av den nye pensjonsordningen i kommunal sektor. 

I staten er det nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe som skal vurdere hvilken lønn, herunder faste og variable tillegg, som skal inngå i pensjonsopptjening/pensjonsgrunnlaget for ansatte i staten.

Juristforbundet vil løpende legge ut informasjon under lønnsoppgjøret på våre nettsider.

Ledige stillinger: