Har du krav på fri på julaften og nyttårsaften?
Mange arbeidsplasser praktiserer halv arbeidsdag eller fri på julaften og nyttårsaften. Dersom arbeidstakere har halv arbeidsdag eller fri disse dagene, er dette som følge av avtale mellom arbeidsgiveren og arbeidstakeren.
Etter loven har nemlig ikke arbeidstakere krav på fri disse dagene.
Hvilke dager som er regnet som helligdager følger av helligdagsfredloven § 2. Julen består av tre helligdager hvor arbeidstakere har krav på fri: første og andre juledag samt første nyttårsdag. Julaften og nyttårsaften er ikke helligdager og er derfor arbeidsdager. Det samme gjelder dagene mellom helligdagene.
I dag er det relativt vanlig at det praktiseres fri på julaften og nyttårsaften. En slik rett kan for eksempel følge av arbeidsavtale, personalhåndbok eller tariffavtale. Dersom arbeidstakeren ikke har en slik avtalt rett, må vedkommende enten jobbe disse dagene eller benytte seg av feriedager eller avspasering.
Julaften
Julaften er særskilt regulert i arbeidsmiljøloven § 10-10 hvor det bestemmes at det er arbeidsfri fra kl. 15. Det betyr at dersom noen arbeidstakere skal jobbe etter kl. 15 på julaften, må vilkårene for søndagsarbeid være oppfylt.
Av lovbestemmelsen følger det at søndagsarbeid kun er tillatt dersom arbeidets art gjør det nødvendig.
Det innebærer at dersom arbeidstakere til vanlig utfører kontorarbeid, vil det i de fleste tilfeller, ikke være anledning til å kreve at arbeidstakeren jobber etter kl. 15 på julaften.
Nyttårsaften
Til forskjell fra julaften, er ikke nyttårsaften særskilt regulert i arbeidsmiljøloven.
Det betyr at nyttårsaften er en vanlig arbeidsdag.
Det er likevel et unntak. Siden første nyttårsdag er en helligdag, følger det av helligdagsfredloven at det ikke er tillatt å jobbe etter kl. 18 på nyttårsaften. Dette gjelder såfremt ikke vilkårene for søndagsarbeid er oppfylt.
Muligheten for å ta fri
Ferie reguleres av ferieloven. Utgangspunktet i loven er at arbeidsgiver bestemmer når en arbeidstaker skal benytte feriedager. Dette betyr at arbeidsgiver kan bestemme at arbeidstakeren skal benytte to feriedager for å ha fri jul- og nyttårsaften.
Enkelte arbeidsavtaler regulerer derfor at arbeidstakeren skal avvikle to feriedager i forbindelse med jul- og nyttår. Arbeidsgiver kan også nekte en arbeidstaker å ta fri disse dagene.
Dersom det er slik at arbeidsplassen ikke praktiserer fri på julaften og nyttårsaften som et gode for de ansatte, kan arbeidstakere som ønsker fri disse dagene søke om å benytte seg av feriedager. Mange benytter seg også av mulighet til avspasering disse dagene.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.