Stressforsker: - Mange trives med høy arbeidsbelastning
Dan Hasson mener mange ledere kaster bort pengene sine på dårlige arbeidsmiljøundersøkelser.
- Mange arbeidsgivere kaster bort pengene sine på dårlige arbeidsmiljøundersøkelser som de egentlig ikke får noe ut av. Når man først skal gjennomføre en arbeidsmiljøunndersøkelse bør man gjøre det ordentlig.
Dan Hasson forsker på og foreleser i stress og organisasjonsutvikling, blant annet ved Krolinska Institutet. Han driver også selskapene Hasson Consulting Group og Interactive Health Group. Tirsdag denne uka snakket han om høy arbeidsbelastning og om dette bare er negativt på Juristkongress i Lillestrøm.
Hasson mener det i altfor mange arbeidsundersøkelser stilles feil spørsmål og at svarene i tillegg analyseres feil uten å vite årsaken til at svarene er som de er. Et eksempel er spørsmål om høy arbeidsbelastning. Hvis mange i en undersøkelse svarer at de har høy arbeidsbelastning vurderer mange sjefer dette som negativt for arbeidstakerne.
- Men er høy arbeidsmengde synoymt med noe negativt? spør han.
Fornøyd med mye jobb
Hasson forteller at hans forskning faktisk viser at de som har det bra på jobben har høy arbeidsbelastning. Når en arbeidstaker ikke føler seg bra synker arbeidsbelastningen og konsentrasjonsevnen er det første som rammes når de er for stressa.
- Du orker ikke å ha høy arbeidsbelastning hvis du for eksempel er syk. Du kan derfor si at høy arbeidsbelastning også kan tyde på god helse eller lav risiko for dårlig helse, mens lav arbeidsbelastning kan tyde på god helse eller etablert uhelse, sier han.
Hasson råder leder og andre som gjennomfører medarbeiderundersøkelser til å ikke vurdere om eventuel høy arbeidsbelastning er et problem før man har sett nærmere på det. Eventuelle tiltak bør skje utfra fakta og ikke forutinntatte meninger, understreker han.
- Vi må jobbe faktabasert. Vi kan ikke gjette. Mitt råd er: ikke vurder om arbeidsbelastningen er et problem, men be heller de ansatte om å si fra om de er missfornøyd med arbeidsbelastningen, enten om den er for høy eller for lav.
Vite hva du ønsker
Hasson mener også mange arbeidsgivere fokuserer for mye på hva de ikke ønsker i stedet for hva de ønsker.
- Du må vite hva du vil ha. Å jobbe utfra hva du ikke vil ha er som å gå å handle med en lapp hvor du har skrevet ned alt du ikke trenger. Det er bedre å jobbe mot det du vil ha, og fokus bør hele tiden være et godt arbeidsmiljø, sier han.
Å hoppe til konklusjoner uten å se nærmere på resultatene kan i mange tilfeller gi overraskelser, forteller Hasson. Han trekker frem et eksempel hvor 42 prosent på en arbeidsplass i en undersøkelse hadde oppgitt at de hadde vondt i nakke og rygg.
Arbeidsgiver var frustert og lurte på hvilke tiltak som kunne gjøres. Trening i arbeidstiden, ergonomiske tiltak?
- Da vi spurte om noen hadde idrettsskader eller whiplash-skader viste det seg at alle som hadde oppgitt at de hadde smerter hadde en av disse to skadene, forteller Hasson.
- Det var altså ikke dårlige arbeidsforhold, stress eller arbeidsbelasning som var hovedårsaken, men arbeidsgiveren kunne gjøre alt han kunne for å sørge for at arbeidet ikke forverret situasjonen.
700 jurister
Det var rundt 700 jurister samlet til årets Juristkongress på Thon Hotel Arena i Lillestrøm. Juristkongress ble arrengert av Juristforbundet for første gang i 2012, og har siden vært arrangert i 2014 og 2016.
Forelesningene og debattene var i år delt inn i seks ulike fagspor: arbeidsliv, ledelse, teknologi, menneskerettigheter, forhandlinger og eierstyring. Blant foreledragsholderne var blant annet:
- Marie Benedicte Bjørnland, PST-sjef
- Geir Lippestad
- Anine Kierulf
- Peter Robinson
- Jon Wessel-Aas
- Judith van der Weele
- Julien Bourelle
- Hanne Kristin Rohde
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.