Reisetid som er arbeidstid
En polititjenestemann har anket sin sak inn for Høyesterett. I anledning saken ba Høyesterett om en rådgivende uttalelse fra EFTA domstolen, som går på tolkningen av begrepet «arbeidstid» i EUs arbeidstidsdirektivet artikkel 2. EFTA-domstolen fastslår at reisetid til og fra et annet sted, som angitt av arbeidsgiver for å utføre arbeid, er å anse som «arbeidstid».
Polititjenestemannen utførte et oppdrag for utrykningsenheten hvor oppmøtestedet har vært andre steder i politidistriktet, enn hans faste arbeidssted. Saken gjelder tre slike oppdrag. De fleste av reisene ble godkjent av arbeidsgiversom reisetid, som berettiget arbeidstaker til avspasering ellerbetaling, men ikke godtgjort som arbeidstid. Polititjenestemannen er uenig med arbeidsgivers definisjon og mener at reise utenom alminnelig arbeidstid må anses som arbeidstid, siden han var pliktig til å følge arbeidsgiversordre.
EFTA-domstolensvurdering av saken
EFTA-domstolen viste til at begrepet «arbeidstid» består av tre vilkår etter direktivet:
Arbeidstakeren må utføre sine arbeidsoppgaver eller plikter innenfor rammen av sitt arbeidsforhold.
EFTA domstolen viste til at reiser som gjennomføres av en arbeidstaker, for å utføre oppgaver pålagt avarbeidsgiver på annet sted enn arbeidstakerens faste eller sedvanlige oppmøtested, er nødvendig for at arbeidstakeren skal kunne ivaretasine arbeidsoppgaver.
Arbeidstakeren må i løpet av reisetidenstå til arbeidsgivers disposisjon.
Vedkommende må være i en situasjon der han er rettslig forpliktet til å følge arbeidsgivers instrukser og utføre sine arbeidsoppgaver for arbeidsgiveren.
Intensiteten i arbeidet som arbeidstakeren utfører og hans produksjon på reisen er ikke av betydning for vurderingen.
Arbeidstakerenmå i løpet av reisetiden være i arbeid.
Det er uvesentlig hvor ofte arbeidsgiver angir et annet oppmøtested enn det faste eller sedvanlige, med mindre virkningen er at arbeidstakerens arbeidssted flyttes til et nytt fast eller sedvanlig oppmøtested.
Det er videre uvesentlig om slike reiser finner sted utenfor arbeidstakerens alminnelige arbeidstid.
EFTA-domstolen konkluderte med at detre kriteriene ovenfor var oppfylt i denne konkrete saken, som innebærerb at reisetiden utenfor den alminnelige arbeidstiden er å anse som arbeidstid for polititjenestemannen.
Betydningenav EFTA-domstolens avgjørelse
I dag er reiser som ligger utenfor rammen av den alminnelige arbeidstid ikke å regne som arbeidstid, med mindre arbeidstakeren blir pålagt plikter slik at vedkommende likevel måsies å stå til arbeidsgivers disposisjon. En Høyesterettsdom somlegger til grunn EFTA-domstolens avgjørelse kan således innebæreflere endringer.
Skal reisetid regnes som arbeidstid vil blant annet bestemmelsene om hviletid i arbeidsmiljøloven (aml)tre inn. I aml § 10 – 8 fremkommer det at arbeidstaker skal ha minst 11 timer sammenhengende hvile i løpet av 24 timer. En arbeidstaker som kommer sent tilbake fra en arbeidsreise vil kunne ha krav påbåde hvile etter aml 10 – 8 og evt. overtidsbetaling hvor man harjobbet utover alminnelig arbeidstid.
Uttalelsen fra EFTA-domstolen gir imidlertidikke noen føringer på hvilken lønn arbeidstakeren kan kreve under reisetiden
Det er ventet at Høyesterett avsierdom i saken i løpet av kort tid. Hvilken betydning saken får fornorsk arbeidsliv avhenger av Høyesteretts vurdering.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.