Tap av eiendeler – tap av rettigheter?
Flere innsatte har opplevd at eiendelene deres i fengselscellen har gått tapt etter en inspeksjon foretatt av fengselsbetjenter, eller ved overføring til et annet fengsel. De færreste får erstattet disse tapene fra Kriminalomsorgen, skriver Mahima Thakur i Jussformidlingen.
Av Mahima Thakur, saksbehandler ved Jussformidlingen
Flere innsatte har opplevd at eiendelene deres i fengselscellen har gått tapt etter en inspeksjon foretatt av fengselsbetjenter, eller ved overføring til et annet fengsel. De færreste får erstattet disse tapene fra Kriminalomsorgen.
Jussformidlingen synes det er uheldig at bevisbyrden pålegges den innsatte i slike tilfeller.
Fellesnevneren i sakene med avslag er at Kriminalomsorgen mener at den innsatte ikke har dokumentert tapet sitt godt nok. Har det blitt slik at dagens ordning i realiteten hindrer den innsatte fra å kunne hevde sine rettigheter fordi vedkommende sjeldent har mulighet til å innfri de urealistiske beviskravene som stilles?
Omvendt bevisbyrde?
Det alminnelige kravet i norsk rett om at det er den som mener å ha et krav som må bevise kravets eksistens og omfang, gjelder også i erstatningsretten. At et slikt krav også skal gjelde for innsatte som krever erstatning for tapte eiendeler, mener vi i Jussformidlingen er problematisk.
Den innsatte er i en posisjon som gjør det vanskelig for vedkommende å sikre tilstrekkelig bevis for å dokumentere et eventuelt erstatningskrav.
Det skjeve maktforholdet mellom den innsatte og de ansatte i fengselet tilsier at bevisbyrden i slike erstatningssaker må være omvendt. Dette vil innebære at det er fengselet og Kriminalomsorgen som må dokumentere at de ikke har mistet den innsattes eiendeler.
I motsetning til den innsatte, har fengselet tilgang på betydelig flere ressurser, noe som taler ytterligere for at det er rimelig å tillegge fengselet bevisbyrden. I tillegg må det nærmest anses som en selvfølge at fengselet oppbevarer innsattes eiendeler på en trygg og hensynsfull måte.
Manglende klageadgang
Dagens ordning innebærer også at de innsatte ikke kan påklage avslaget på erstatningskravet fra fengselet, da avgjørelsen ikke er fattet som et enkeltvedtak. Selv om saksbehandlingen i fengselet skal utføres i tråd med det ulovfestede forsvarlighetskravet, er det ikke tvil om at en ytterligere vurdering av saken vil sikre en mer objektiv saksbehandling.
En manglende klageadgang medfører at den innsatte avskjæres fra å få erstatningskravet overprøvd av en høyere og kanskje mer uavhengig instans, noe som er svært uheldig for rettssikkerheten.
Oppsummert
Jussformidlingen mener at dagens ordning, som innebærer en bevisbyrde som nærmest er umulig å imøtegå for de innsatte, og at de i tillegg er avskåret fra å få erstatningskravet prøvd av en høyere instans, ikke ivaretar rettsikkerheten til de innsatte tilstrekkelig.
Jussformidlingen etterlyser en bedre ordning som blant annet innebærer at bevisbyrden i slike erstatningssaker skal ligge på Kriminalomsorgen og det enkelte fengselet.
Etter Jussformidlingens syn bør i tillegg avgjørelsene i slike erstatningssaker treffes som enkeltvedtak, slik at den innsatte sikres en rettferdig og forsvarlig saksbehandling.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.