– Vi må sikre advokaters uavhengighet
En uavhengig rettspleie forutsetter ikke bare uavhengige dommere, men også – reelt og institusjonelt – uavhengige advokater. En konsekvens av dette er at advokatene selv – ikke staten – må utforme og vedta sine etiske retningslinjer, skriver Juristforbundets president Håvard Holm.
Det er hele ni år siden Advokatlovutvalget ble oppnevnt og bedt om å foreta en bred gjennomgang av regelverket for advokater og andre som yter rettshjelp. For syv år siden ble utredningen overrakt Justisdepartementet og etter lang ventetid ligger nå proposisjonen endelig til behandling i Stortinget.
For Juristforbundet, som har flere tusen advokatmedlemmer, er dette naturligvis en viktig sak. Derfor har vi kommentert både utredningen og proposisjonen grundig.
Mens vi venter på justiskomiteens innstilling benytter jeg anledningen til å kommentere en ofte oversett side; bransjeetikken, nærmere bestemt reglene for god advokatskikk.
God advokatskikk
En uavhengig advokatstand er en grunnleggende forutsetning for en uavhengig rettspleie, og dermed for rettsstaten. Kravet til uavhengighet innebærer at advokaten skal være upåvirket av uvedkommende interesser i sitt virke som representant og rådgiver for sin klient. Advokatene skal være uavhengig av egeninteresser, økonomi, staten osv. I institusjonell sammenheng er det uavhengighet fra staten, først og fremst representert ved den utøvende makt, som står sentralt.
I dag er det advokatene selv v/Advokatforeningens representantskap som vedtar Regler for god advokatskikk.
Siden 1996 har regjeringen i medhold av domstolloven § 224 andre ledd regelmessig stadfestet Advokatforeningens Regler for god advokatskikk ved Kongelig resolusjon, og inntatt disse i advokatforskriften. Reglene gjelder dermed for alle advokater, ikke bare de som er medlem av Advokatforeningen. En regel om advokaters forhold til menneskerettighetene, vedtatt i 2018, er foreløpig ikke inntatt i forskriften.
Det må legges til grunn at regjeringen formelt kan nekte å innta en vedtatt bestemmelse i advokatforskriften, men terskelen for dette må etter mitt syn være høy. Problemstillinger av denne karakter tilsier at det er særlig viktig ikke å rokke ved kompetansefordelingen mellom Advokatforeningen og regjeringen på dette området.
Liten endring kan få utilsiktet utfall
I proposisjonen som nå ligger til behandling står det at dagens system skal videreføres, men lovteksten er imidlertid endret. Domstolloven § 224 andre ledd som regulerer forholdet i dag lyder:
Den Norske Advokatforening kan utarbeide nærmere regler for hva som skal anses som god advokatskikk. Reglene kan stadfestes av Kongen og har i så fall virkning som forskrift.
Den foreslåtte bestemmelsen, § 37 (2), lyder annerledes:
Departementet gir forskrift om god advokatskikk. Den Norske Advokatforening fremmer forslag til forskrift og endring av forskrift om hva som skal regnes som god advokatskikk. Departementet kan godkjenne eller forkaste forslaget.
Det kommer frem i forslaget at det er ikke er departementets intensjon å endre de gjeldende regler, men hvorfor foreslår man da å endre ordlyden på dette punkt? Juristforbundet mener at domstolsloven § 224 andre ledd gir bedre og klarere utrykk for hvordan reglene om god advokatskikk bør utformes, enn den foreslåtte bestemmelsen.
Det er viktig å unngå at det over tid oppstår uklarhet og usikkerhet med hensyn til departementets og Advokatforeningens respektive roller på dette punkt. Advokatforeningen krever i sitt høringssvar til Justiskomiteen at ordlyden i domstollovens § 224 andre ledd videreføres. Dette støtter Juristforbundet.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.