

– Domstolsreformen er god distriktspolitikk
– I tillegg til mer effektiv saksbehandlingstid og høyere rettssikkerhet, sikrer domstolsreformen også nærhet til domstolene og kompetansearbeidsplasser i distriktene. Det burde et distriktsparti som Sp også se verdien av, skriver Ingvild Wetrhus Thorsvik.
Av Ingvild Wetrhus Thorsvik, justispolitisk talsperson i Venstre og tidligere advokat
Domstolsreformen var et svar på blant annet Riksrevisjonens kritikk av organiseringen før 2021. Kritikken gikk blant annet ut på manglende effektivitet og for lang saksbehandlingstid. Reformen handlet ikke å om å detaljstyre domstolene ved å innføre hovedrettssteder eller å regulere hvor sorenskriver skulle sitte. I stedet sikret reformen likestilte rettssteder, og en fortsatt lokal behandling av saker.
Forskjellen fra den opprinnelige strukturen var som kjent at man fikk brukt ressursene bedre ved at domstoler med bedre kapasitet vil kunne overta saker fra domstoler med lang ventetid, slik at ventetidene reduseres.
Reformen var ikke en sentraliseringsreform, men en reform som sikrer at alle rettssteder er bevart og står mer robuste for fremtiden. Dette var viktig for Venstre i utarbeidelsen av reformen, og også hovedgrunnen til at den burde være vanskelig å kritisere for partier som mener å tale distriktenes interesser.
Som tidligere advokat har jeg sett at det er krevende for folk å måtte vente lenge på å få behandlet sin sak i rettssystemet. Særlig har jeg erfart at det i straffe- og barnesaker er en altoppslukende og vanskelig prosess for dem som så gjerne vil gå videre. Riksrevisjonen var blant de tydeligste på at domstolsstrukturen hadde utfordringer knyttet til lange ventetider, sårbarhet for sykdom og habilitetsproblematikk.
Det var også bred enighet om at en ikke kunne løse disse problemene med små justeringer - det var behov for en strukturendring.
Nye måter å jobbe på
Reformen åpner også for nye måter å jobbe på. Blant annet skulle økt spesialisering blant dommerne på ulike fagfelt bidra til dette. Det er riktig at de fleste dommere må være generalister, men økt grad av spesialisering vil unektelig også føre til økt kompetanse i rettskretsene - med høyere kvalitet til det rettssøkende publikum som resultat.
Dette er også i tråd med vurderingene i Særdomstolsutvalgets utredning fra 2017. Her ble det foreslått at dommere i barnesaker må ha en obligatorisk barnefaglig tilleggskompetanse.
Den siste tiden har vi hørt advarslene fra ting- og lagmannsretter, Domstoladministrasjonen, Advokatforeningen, Sorenskrivere, Barneombudet og mange fler om å reversere reformen. Reformer er alltid krevende for sektorer å gjennomgå, og derfor må det alltid være tydelig hvorfor man vil gjøre endringer og hvilke problemer man skal løse. Etter mitt syn er riksrevisjonens advarsel om at den tidligere strukturen kunne gå ut over rettssikkerhet, liv og helse en solid begrunnelse for reform.
Reversering kun for reverseringens skyld er derimot ikke et godt argument. Det mangler forankring og minner derfor mer om symbolpolitikk enn god distriktspolitikk.
Barnesakene
En hovedprioritering i reformen var å styrke rettssikkerheten i de mange barnesakene. Særdomstolsutvalget fastslo i 2017 at barnesaker burde samles i noen utvalgte tingretter. I mindre tingretter står de for 30-40% av alle sakene. Domstolsreformen har trolig reddet de minste tingrettene fra nedleggelse, samtidig som den har styrket rettssikkerheten og minsket ventetidene i de mange foredretvistsakene. Det er bra for barna og foreldrene med livet på vent.
Det er vanskelig å kritisere reformen fra et distriktsperspektiv. Det er riktig at vi har gått fra 60 til 23 rettskretser. Det har gitt større fleksibilitet og dermed en raskere behandling av sakene enn vi hadde tidligere. Men vi har faktisk fått 59 rettssteder! Disse rettskretsene er likestilte og i dag regulert i lov.
Frykten for at enkelte av rettsstedene skal forsvinne litt etter litt kan bøtes på ved at også rettsstedenes plassering og rolle lovfestes, slik at en eventuell endring må tas opp i Stortinget.
Forslag skaper uro
Usikkerheten og frykten for nok en strukturendring har jeg merket tydelig i mitt eget rettskrets, Agder. De beskriver at forslaget om reversering skaper uro og frustrasjon. For hva betyr egentlig punktet i Hurdalsplattformen om reversering, hvordan defineres enighet? Dette synes å være både dårlig begrunnet og oppskriften på beslutningskaos.
Det er heller ikke tvil om at en ny omstrukturering vil være kostbar. I tillegg til domstoladministrasjonens estimat på 75 millioner kroner, vil det også skape årlig utgifter på 37 millioner mer enn om man lar reformen stå.
Jeg lover hvertfall at jeg skal bruke min plass i justiskomiteen til å kjempe for at reformen ikke reverseres. For det er både å lytte til fagfolk og god distriktspolitikk.
Ledige stillinger:
Podkastjournalist og jusstudent – Vil vise hvor spennende og relevant jussen er både for jurister og alle andre
Å hjelpe andre mennesker stod sentralt da Marianne Reinertsen som 19-åring skulle velge studier. Jussen assosierte hun kun med «pappagutter og perleøredobber» – frem til hun selv fikk behov for fri rettshjelp.
Når arbeidsgiver lyver og NAV tror på dem
Det bør ikke ilegges forlenget ventetid på dagpenger med mindre arbeidsgiver klart dokumenterer at arbeidstaker selv kan bebreides for oppsigelsen eller avskjeden, skriver Bendik Rasmussen Skarpenes i Jussformidlingen.
Debatt: Skyldig til det motsatte er bevist
Selv om kriminalomsorgen kommer frem til at den innsatte ikke var skyld i det hen var mistenkt for, får hen ikke etterbetalt penger for å kompensere for den reduserte utbetalingen. Den innsatte pådras dermed økonomiske konsekvenser, selv om det konkluderes med at hen ikke er skyldig, skriver Lise Valen-Sendstad.
Kurser jurister i ledelse – Det er mye å hente på å bygge opp en god tilbakemeldingskultur
Ledere har mye å hente på å forberede seg på hvordan de ønsker å reagere både når de får og skal gi kritikk. Mange er ikke klar over viktigheten av å bygge opp en positiv feedbackkultur, mener psykologene Torbjørn Buer og Guro Øiestad.
Arbeidslivsjuristene med nytt styre og planer om faglige og sosiale aktiviteter
Et nytt styre i Arbeidslivsjuristene i Juristforbundet hadde sitt første møte denne uken.
Advokatgründere forebygger konflikter i selskapet med «parterapi»
De to advokatgründerne kjente hverandre godt før de startet opp firmaet i fjor høst. Planen om å starte et eget og annerledes advokatfirma skjøt fart etter en selvransakende prat over en utepils. Hver tredje måned går de i parterapi for å forebygge konflikter i selskapet.
Advokat René Stub-Christiansen flyttet inn på permanent hjemmekontor under pandemien
Rekordmange flytter ut av hovedstaden, og i Oslo og omegn har 69 prosent mulighet til å gjennomføre hele eller deler av jobben sin hjemmefra. Vi tok en prat med to jurister som har gjort varige endringer i bo- og arbeidssituasjon under pandemien.
Digitalisering av rettshjelp: Testet ut app for barn og unge
Rettssenteret testet ut prototype på det som skal bli en digital rettshjelpskanal under arrangementer i Oslo og Tromsø.
Personalsaker – hvorfor blir de ofte mer krevende enn arbeidsgiver forventer?
Etter å ha vært involvert med personalsaker i ca 20, år, har jeg erfart at disse sakene ofte blir mer krevende enn arbeidsgiver forventer, skriver advokat Curt A. Lier.
Så mye tjente juristene i 2021
Hva tjente juristene, hvor mange bytter jobb, og hvorfor bytter de jobb?
– (U)forsvarlig bruk av aldersundersøkelser i utlendingsretten?
– Jussbuss mener utlendingsmyndighetenes praksis på området er uforsvarlig, skriver Kristin Jovall Dahl i innvandringsgruppen i Jussbuss.
Økokrim-sjef Pål Lønseth har omorganisert hele organisasjonen
– Vi har tenkt både kontinuitet og fornyelse.