«Har du mulighet til å komme en time før og jobbe gratis?»
Nærmere 20 % av sakene Jussformidlingen tok inn i 2020 handlet om krav på utestående lønn og/eller feriepenger, skriver Lise Valen-Sendstad.
Vi opplever at det i mange tilfeller er svært vanskelig å dokumentere at arbeidstakeren faktisk har arbeidet timer de ikke har fått betalt for. Jussformidlingen foreslår derfor at bevisbyrden snus i slike tvister, slik at det påhviler arbeidsgiver å bevise at arbeidstakerne har fått den lønnen de har krav på.
Situasjonen i dag
Arbeidsgiver har i dag plikt til å føre oversikt over hvor mye den enkelte arbeidstaker faktisk har arbeidet.[1] Oversikten skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og arbeidstakernes tillitsvalgte,[2] og skal med det bidra til at tilsynsmyndighetene kan kontrollere at reglene om arbeidstid overholdes.[3] Det andre formålet er at virksomheten selv skal ha nødvendig oversikt over arbeidstiden,[4] og vil med det være styrende for den lønnen arbeidstakere får utbetalt.
I tvister om utestående lønn er timelistene en sentral del av det faktiske avgjørelsesgrunnlaget. Konsekvensene der arbeidsgiver ikke fremlegger slike lister kan fra rettspraksis synes å være at det går ut over arbeidsgiver i den samlede bevisvurderingen.[5] Det endrer likevel ikke på det klare utgangspunkt om at den som retter et krav mot en annen må bevise dets eksistens og omfang, og dermed at arbeidstakeren selv bærer byrden i å måtte bevise hvor mye hen har arbeidet.
For en arbeidstaker kan det være vanskelig å dokumentere det på en tilstrekkelig etterprøvbar måte. De blir fort overlatt til egenførte lister, og uten signatur av arbeidsgiver har disse liten bevismessig verdi.
I situasjoner der arbeidsgiver fremlegger feilaktige timelister er byrden på arbeidstakeren enda større. Da er arbeidstakeren overlatt til å sannsynliggjøre at timelistene fra arbeidsgiver ikke gjenspeiler den reelle arbeidstiden. Jussformidlingen erfarer imidlertid at det ofte er vanskelig å fremlegge tilstrekkelig dokumentasjon til at timelistene ikke blir utslagsgivende.
Tidvis er en arbeidstaker ringt av arbeidsgiver med forespørsel om å komme tidligere, eller spurt mens man er på jobb om man kan jobbe lengere, slik at en står uten skriftlige uttalelser å vise tilbake til. En blir dermed stående igjen med et klassisk tilfelle av ord mot ord, og arbeidstakeren ender med ulønnede arbeidstimer og et dårligere forhold til arbeidsgiver.
Så hva må til?
Jussformidlingen opplever å argumentere i unødvendig bratt motbakke når vi bistår klienter i saker om krav på utestående lønn. Vi mener derfor at bevisbyrden bør snus i slike tvister. Styrkeforholdet mellom partene og arbeidsgivers plikt til å føre timelister er sentralt for vårt standpunkt.
En slik endring vil innebære at det ligger på arbeidsgiveren å bevise timelistenes pålitelighet. Vi mener at en slik løsning vil styrke arbeidstakernes stilling i møte med arbeidsgiver ved at det gir arbeidsgiver et sterkere insentiv til å opptre redelig, fordi det går utover dem dersom de ikke følger opp sin lovpålagte plikt. Omvendt bevisbyrde er allerede flittig brukt i arbeidsretten nettopp for å utjevne skjevheten i relasjonen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
En bonus er at insentivet vil kunne gjøre timelistene bedre egnet til å oppnå formålet om at kontrollmyndighetene skal kunne føre tilsyn – ettersom de i større grad vil gjenspeile de timene arbeidstakerne legger ned.
Det er relevant å nevne at styrkeforholdet ikke alltid er i arbeidsgiverens disfavør, og at de fleste arbeidsgivere skjøtter sitt ansvar på en god måte. Følgelig vil en skjerpet plikt kunne slå ulikt ut for forskjellige arbeidsgivere. Vi vil likevel forfekte omvendt bevisbyrde som en god løsning. Det vil ikke medføre merarbeid for arbeidsgivere å følge opp en plikt som allerede påhviler dem, og gjennom enkle og lite kostbare løsninger vil en kunne sikre at den oversikten man fører får den nødvendige pålitelighet.
Det har for eksempel formodningen mot seg at en arbeidstaker signerer timelister en er uenig i, i tillegg til at det i dag finnes flere tilbydere av teknologiske løsninger for føring av timelister med krav om godkjenning av vakter av både arbeidsgiver og -taker.
(Bevis)byrden er dermed liten sammenliknet med tryggheten det bringer.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.