Vi trenger en frist for tilbakekall av norsk statsborgerskap
Dagens regler om tilbakekall av norsk statsborgerskap skaper uakseptabel usikkerhet, og gjør at mange aldri føler seg trygge på at de er norske. Det er på høy tid at politikerne innfører en frist for tilbakekall, skriver Sveinung Liland Hartveit i Jussbuss.
Mahad-saken er igjen aktuell. Mahad Mahamud hadde bodd i Norge i 17 år og jobbet som bioingeniør ved Ullevål sykehus. Livet hans var her. Så, i 2018, konkluderte lagmannsretten med at Mahad ikke var fra Somalia, men en annen person fra Djibouti. Derfor ble statsborgerskapet tilbakekalt og Mahad utvist etter 17 år i Norge. Advokaten hans har uttalt at ny dokumentasjon viser at mannen som utlendingsmyndighetene og domstolene identifiserte som Mahad, er død. Saken viser at det er en alvorlig risiko for feilvurdering i tilbakekallssaker.
Den illustrerer også et annet overordnet problem med tilbakekallsinstituttet: Det er ingen tidsfrist for hvor lang tid det kan gå før statsborgerskap tilbakekalles. Mange stiller seg uforstående til at de kan miste statsborgerskapet sitt etter å ha bodd her hele eller store deler av livet sitt. Dette påvirker mennesker som har bodd lenge i og har utviklet identiteten sin i Norge. Det er som om regjeringen bevisst legger kjepper i eget integreringsarbeid.
Motstandernes kronargument er at man ikke skal kunne lyge til seg norsk statsborgerskap. Det er flere problemer med dette argumentet, og jeg skal peke på et par.
For det første er foreldelsesfrister vanlig i norsk rett. Det er eksempelvis foreldelsesfrister for straffansvar, også for alvorlige straffbare handlinger. Et bærende hensyn er innrettelseshensynet: At man ikke for alltid skal bli hjemsøkt av tidligere feilsteg. Det samme hensynet tilsier at det åpenbart må innføres en frist for når tilbakekallssaker kan opprettes. På et tidspunkt må det settes strek.
Et annet poeng er at dagens regelverk er arvesynden i lovs form. Barn og barnebarn av borgere som har gitt uriktige eller tilbakeholdt vesentlige opplysninger, kan, under gitte betingelser, bli fratatt statsborgerskap. Dette harmonerer dårlig med norsk rettstradisjon. Hvem i all verden hadde vel akseptert at barn ble straffet i foreldres sted?
Videre er det utrolig nok tilstrekkelig med alminnelig sannsynlighetsovervekt for at søkeren har gitt uriktige eller tilbakeholdt vesentlige opplysninger. Det er rettssikkerhetsmessig hårreisende at det ikke som et minimum kreves kvalifisert sannsynlighetsovervekt. NOU 2015:4 fastslår at tap av statsborgerskap «generelt [må] anses som en alvorlig straffereaksjon».[2] Det er også åpenbart at risikoen for feilvurderinger er stor når det dreier seg om saker med faktum som strekker seg over tiår. Dette er Mahad-saken et kroneksempel på. Rettssikkerhetsutfordringene gjøres betydelig verre av at man har krav på svært lite gratis rettshjelp i tilbakekallssaker.
I bunn og grunn er det et verdispørsmål om en frist skal innføres eller ikke. Kan folk slå seg til ro når de har fått vedtak om innvilget statsborgerskap i posten, eller er de dømt til å leve i evig usikkerhet om at det blir tilbakekalt?
Det er mangelen på politisk vilje som er grunnen til at vi ikke har frist for tilbakekall i dag. I 2019 ble et forslag fremmet av SV, MDG og Rødt nedstemt på Stortinget.
Nå går både SV, MDG, Rødt og SP inn for å innføre en tilbakekallsfrist i sine partiprogrammer. AP har ikke tatt stilling til det, men de bør ta dette inn over seg ved et eventuelt maktskifte etter valget. Det er tid for å sikre et minimum av sikkerhet, trygghet og likeverdighet for alle norske borgere.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.