Lønn: Farer ved å benytte Juristforbundets lønnsundersøkelse ukritisk
Juristen 2/21 bruker mye plass på lønn og lønnsforhandlinger. I denne sammenheng henvises også til Juristforbundets lønnsundersøkelse. I denne sammenheng kan det være av verdi å se på undersøkelsen med et kritisk blikk, skriver tillitsvalgt Gisle Stødle.
Av Gisle Stødle, tilltsvalgt
Jeg jobber i kommunal sektor og er lokal tillitsvalgt her. De siste årene har jeg oppdaget andre måter å undersøke kommunale lønninger på enn Juristforbundets lønnsundersøkelse, som jeg mener er svært viktig å formidle også til andre kommunalt ansatte jurister, bl.a fordi at dersom man benytter JF sin lønnsundersøkelse som utgangspunkt risikerer man å tape penger/ få dårligere lønnsvekst.
Eksempelvis oppgir lønnsundersøkelsen at lønnssnittet for en kommunalt ansatt jurist er på NOK 707.000 (s. 8 i Juristen 2/21). KS rapporterer imidlertid at snittlønnen er på NOK 731.000,-.
Lønnsundersøkelsen er som et utgangspunkt et godt verktøy og hjelpemiddel. Den har imidlertid enkelte mangler. Her er de viktigste er at mengden respondenter er omtrent på 50% av arbeidsstyrken for kommunalt ansatte jurister totalt, og for enkelte grupper betydelig lavere. Jeg har ikke undersøkt tall for statlig eller privat sektor. Videre referer ikke undersøkelsen til åpne, nøyaktige og relevante kilder som gir ganske eksakte tall for f.eks. KS-sektoren.
Jeg vil i denne sammenheng oppfordre til et googlesøk på «lønnsstatistikk» og «KS», som vil peke til KS sine tabeller for lønn, herunder blant annet for stillingskoder og utdanningskoder. Av disse kan man lese en rekke ulike forhold. Eksempelvis antall stillinger med juridisk utdanningskode (tabell 10 – utdanningskode juridisk – 1.539 stillinger), hvor JF sin lønnsundersøkelse altså har 762 respondenter i KS-området dersom man ser på f.eks tabellene 11 og 13.
Videre er det slik at dersom man ser på snittlønn i KS sine tabeller gir dette et avvik på ca NOK 45.000,- for advokater (Tabell 7a, stillingskode 8001 – snittlønn 862’, 239 stillinger) sett opp mot JF undersøkelsen (stilling advokat – snittlønn 817’, 66 respondenter). Det er slik jeg ser det lite tvilsomt at en vil ha et bedre utgangspunkt for forhandlingene for f.eks kommunalt ansatte advokater om man benytter KS sine tall fremfor lønnsundersøkelsen.
Det er også skuffende at Juristforbundets lønnsundersøkelse ikke komplementerer med åpne kilder som gir et bedre faktisk bilde av situasjonen rundt lønn. For advokater ligger JF undersøkelsens respons på ca 28%, sett opp mot antall advokatstillinger i KS-området. Resultatet blir deretter, ettersom risikoen for avvik øker ut fra respondentandelen.
Tilsvarende gir KS sin snittlønn for utdanningskode juridisk (tabell 10) en snittlønn på ca 731’, men dersom man trekket ut antallet stillinger med stillingskode advokat (239 stillinger x snittlønn for disse) vil gjenværende snittlønnen være ca 641’. I dette snittet vil det fortsatt ligge ulike stillingskoder, men hovedtyngden vil være rådgiverstillinger.
Både medlemmer og tillitsvalgte vil etter dette være tjent med å bruke flere kilder ved lønnsforhandlingene. Det at JF sin lønnsundersøkelse ikke sammenligner med, viser til eller opplyser om andre og mer etterrettelige kilder kan være å gjøre medlemmene en bjørnetjeneste. Juristforbundet burde både vært kjent med, og informert om, andre relevante kilder. Her er det et forbedringspotensial.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.