Fra joggedress til jobbedress?
Hvordan er det med kleskoden etter pandemien? spør advokat Ragnhild Bø Raugland.
I næringslivet har vi utviklet forskjellige kleskoder, avhengig av bransje, stilling og geografisk tilhørighet. Etter en lang periode på hjemmekontor har kleskoden blitt satt på prøve. Resultatet er at mange har gått over fra det mer formelle arbeidsantrekket til mer fritidspreget tøy, tilpasset elektroniske møter og en kontorhverdag uten kolleger.
Nå har vi begynt med en delvis gjenåpning av samfunnet, hvor arbeidsdagene fordeles mellom kontor, hytte og hjemmekontor. Det er ikke like lett å vite hvordan en skal kle seg om en kommer på kontoret, og da særlig hvis er en nyansatt i virksomheten. Og så sitter man der, i dress og nystrøket skjorte, mens sjefen har hastet innom kontoret i shorts og sandaler. Det er ikke sikkert alle vil føle seg vel i en slik situasjon.
Bedriftsinterne retningslinjer
Den enkelte bedrift står i prinsippet fritt til å fastsette retningslinjer for interne kleskoder. Denne vil i stor grad avhenge av tilsvarende kleskoder i bransjen, som for eksempel advokatbransjen og bank- og forsikringsbransjen. Kleskoden avhenger av hvordan bedriften ønsker å møte kundene sine og ideen om at klær er med på å skape et seriøst inntrykk av virksomheten og dens ansatte.
Mange bedrifter har akseptert en mindre formell stil på fredager, med «casual friday». Bedriften har ansvar for å informere om retningslinjene til de nyansatte, samt bidra til at klesstilen korrigeres hvis de mener at antrekkene til de ansatte ikke er formelle nok. Dersom det gis pålegg om mer formelle klær, er det ikke noe i veien for at en bedrift innvilger et årlig beløp til støtte av arbeidsantrekk. Dette kan være tema i samarbeidsforum mellom ledelsen/HR og de tillitsvalgte/ansattes representanter.
Som argument for å ha en forretningsmessig klesstil, er det sagt at det er enklere å opptre uformelt i et formelt antrekk, enn formelt i et uformelt antrekk.
Vi skal ikke lenger enn til våre naboland Sverige og Danmark for å få finne andre og strengere kleskoder enn de som praktiseres i norsk næringsliv. For å unngå uheldige opplevelser, kan det være greit å være kjent med at en ikke stiller i jeans i møter med kollegaer og kunder fra disse landene. Det samme gjelder for sentrale land i Europa, hvor det også praktiseres en mer formell kleskode.
Har korona påvirket kleskoden?
Juristforbundet får stadig henvendelser fra medlemmene hvor kleskoder er tema, og da særlig fra nyutdannede og de som skal bytte bransje. Vi har drøftet internt om klesstilen vil endre seg etter korona, og vi tror mange arbeidsplasser vil oppleve en oppmykning.
Enkelte steder vil arbeidsstedet fordeles mellom oppmøte på kontoret og fortsatt bruk av hjemmekontor, og arbeidsantrekkene må balanseres tilsvarende med noe større romslighet i valg av antrekk. I tillegg kommer at mange kanskje kvier seg for å ta på seg de formelle arbeidsklærne, etter mange måneder med kort vei til kjøleskapet.
Utgangspunktet vil være at bedriftens retningslinjer skal følges, samtidig som virksomheten kanskje må aksepteres en viss oppmykning av kleskodene etter en periode hvor en har sittet alene med PCen ved kjøkkenbordet.
Ledige stillinger:
Jurister og Twitter-rivaler med satire som «våpen»
Kan en tingrettsdommer og en politiadvokat bruke Twitter som ytringsfrihetsarena? Svaret er et rungende JA fra Kim Heger og Hans Vang. Men med klare forbehold. Satirisk humor med samfunnskritisk brodd er ok. Tvitring fra saker de jobber med som jurister - det er fy.
Avdekket åtte års ventetid på svar om familieinnvandring
Sivilombudet har bedt Justis- og beredskapsdepartementet holde ombudet løpende orientert om hva departementet foretar seg for å sikre en mer effektiv behandling av søknader i familieinnvandringssaker.
Sommerpraten: Professor Christina Voigt
Jusprofessor Christina Voigt prøver å få unna administrative oppgaver så hun kan jobbe med skriving - i ferien.
Noen betraktninger rundt begrepet grunnleggende og en statsmakt som slår seg selv på munnen
Lovgivende og utøvende statsmakt slår seg selv på munnen når de forvrenger meningsinnholdet av begrepet grunnleggende som sentral byggestein i vår rettspleie. De devaluerer Grunnloven ved å gjøre Lov til ulov og ulov til lov, skriver professor Jarle Aarstad.
Ubetinget fengselsstraff gjør at færre unge begår ny kriminalitet
Bruk av ubetinget fengselsstraff overfor lovbrytere i alderen 18-24 år reduserer sannsynligheten for tilbakefall med hele 30 prosent over en femårsperiode etter avsagt dom. Dette oppsiktsvekkende funnet er ett av flere som fremkommer i en ny analyse av barne- og ungdomskriminalitet, utført på oppdrag for Justisdepartementet.
- Respekt for andre fagfelt er viktig
Tore Killingland kritiserer NIM for å følge opp en plenumsdom fra Høyesterett om tolkningen av en bestemmelse i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Kritikken er formulert som «ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist». NIM imøteser selvsagt faglig uenighet og kritikk. Men kritikken fra Killingland er etter vårt syn lite treffende, skriver Jenny Sandvig og Hannah Brænden.
Gir næringslivet hjelp til å gjenkjenne korrupsjon
Økokrim lanserer en liste over indikatorer på korrupsjon som skal hjelpe andre aktører å gjenkjenne slike lovbrudd. Hensikten er å gjøre virksomheter bedre i stand til å forebygge og avdekke denne kriminalitetsformen som ofte er kompleks og krevende å oppdage.
Tiltalt kastet lommebok i ansiktet på tingrettsdommer
Hendelsen skjedde i forbindelse med at tiltalte skulle vise ID til dommeren.
– Fått et tydelig inntrykk av at politiet i Oslo ikke ønsker en kvitteringsordning
Juristforbundets inkluderingsutvalg ber Oslos politimester om avklaringer for å fortsette i arbeidsgruppe som ser på tiltak for å forebygge at politikontroller kan oppleves som diskriminerende.
Starter opp med master i akutt rettsmedisin: – I rettsmedisin møtes jussen og medisinen
– Det handler om å kunne gjøre en sporsikring og skadedokumentasjon av god kvalitet slik at den kan benyttes av politiet og rettsvesen, sier professor Kjersti Alsaker ved Høgskulen på Vestlandet.
Statsforvalterstrukturen er til utredning: Skal statsforvalterstrukturen følge fylkesstrukturen?
Spørsmålet påvirker rundt 250 jurister og mange kjenner på usikkerhet.
Jurister på glattisen i andre fagområder - Grunnlovens § 112 og klimakrav
Her er ydmyke 10 bud fra en ikke-jurist med lang erfaring fra forvaltning og klimaarbeid, skriver klimarådgiver Tore Killingland.
- Det opplevdes som at jeg ikke lenger var god nok for Norge
Den jusutdannede toppdiplomaten Olav Myklebust ble fratatt sikkerhetsklarering og mistet jobben som ambassadør for Norge fordi han etablerte et forhold med en thailandsk kjæreste.
Riksrevisjonen: Offentlig ansatte usikre på når plikten til å avverge straffbare handlinger gjelder
Riksrevisjonen retter alvorlig kritikk av myndighetenes innsats når det gjelder vold i nære relasjoner. Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger, mener de.